Etter å ha vært en del av diskusjonen og sett kompleksiteten i saken på nært hold de siste fire årene, mener jeg det ville være uansvarlig å gjøre noe annet.
Nestleder i Oslo bispedømmeråd og kirkerådet og listetopp på nominasjonskomiteens liste i Oslo, Harald Hegstad, påstår i Vårt land 13. mai at «listene ikke har fått med seg» at kirkeordningen blir noe av det aller viktigste å få på plass i neste periode. Jeg håper virkelig ikke at han tror på dette selv, men at ordene er valgt for å få oss i valgkampmodus.
For etter fire års kirkestyre burde Hegstad kjenne Åpen folkekirke godt nok til å vite at det ikke stemmer for vår del. Et annet poeng, som er mindre tydelig i artikkelen, er at ingen lister lanserer en ferdig løsning i sitt valgprogram. Minst av alle naturligvis Nominasjonskomiteens lister, som slett ikke har noe program som listekandidatene representerer.
Effektiv organisering
Seinest i april la Kirkemøtet bort planen om å implementere vedtaket fra 2016 om at modell C – på mange måter en modifisert utgave av dagens organisasjonsmodell –skulle være utgangspunktet for den midlertidige kirkeordningen. Det er vi godt fornøyde med. Nå skal vi leite videre og det raskt for å finne en god og effektiv måte å organisere kirken på. For vi må (blant annet) få til at mer av ressursene kan brukes lokalt i soknet, at kirken kan opptre som en god og enhetlig arbeidsgiver og at vi kan få til en samlet, strategisk utvikling av kirken som kobler lokalt, regionalt og nasjonalt nivå på en god måte. Det arbeidet både vil og skal Åpen folkekirke og våre tillitsvalgte være med på. Det sier vi også tydelig i programmet vårt.
Hegstad og jeg sitter sammen i styringsgruppen for enhetlig ledelse i Oslo bispedømme. Der har vi nylig fått en rapport fra en arbeidsgruppe som skisserer en mulig måte å fordele ansvar og ressurser på. Rapporten er et godt grunnlag for et videre arbeid og løfter opp flere kritiske og utfordrende problemstillinger vi nå må få tatt stilling til og avgjort.
Positivt mangfold
Åpen folkekirkes tillitsvalgte er ikke enige om hva som er viktigst når vi i kirken skal bygge om kirkeordningen og finne en ny og gagnlig organisering. Ikke minst spiller egne erfaringer i kirken og hvor i landet en kommer fra, inn på hvordan en tenker. Det mangfoldet i meninger og argumenter er jeg glad for. For jeg tror vi trenger mange ulike perspektiver, erfaringer og solid kunnskap for å lykkes. Og sammen med resten av kirkedemokratiet trenger vi å se kirkeordningen, med styrker og svakheter, fra alle sider, før vi bestemmer oss.
Jeg håper derfor at heller ikke Hegstad har bestemt seg, men fortsatt vil være en konstruktiv medspiller framover. For denne gangen har vi ikke råd til verken egne kjepphester eller blindsoner når vi skal finne veien og til slutt, om velgerne gir oss fornyet tillit, gå til votering i Kirkemøtet.