Bernt Torvild Oftestad

99

Fra bedehus til moske

Vi kan ikke hindre muslimer i å bygge moskeer. Men vi trenger heller ikke bidra positivt til at det skjer.

Publisert: 15. mai 2019

Salget av bedehuset i Fredrikstad støttes av biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, og av katolikken, Dag Øivind Østereng, I en artikkel på sin FB-konto viser Østereng til pave Frans' dokument om menneskelig brorskap og verdensfreden. For paven er «pluralismen og mangfoldet av religioner (...) villet av Gud i hans visdom, ved hvilken han skapte menneskene.» Legger man pavens syn til grunn, blir salg av et kristent gudshus til muslimer noe av det beste man kan gjøre. For vi skal se på religionene som en rikdom, så da er vel salget bare en konsekvens av religionsfriheten

Menneskerett

Religionsfriheten inngår i de såkalte demokratiske friheter ved siden av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet. osv. I Menneskerettighetserklæringen av 1789 er også religionsfriheten tatt inn: «Ingen bør bli urolig på grunn av sine meninger, selv ikke religiøse…» (§10). Religionsfrihet er en konsekvens av frihetsidealet. Mens de andre friheter skal tjene statens styre av samfunnet, tillegges ikke religionsfriheten noen slik politisk funksjon. Om vi går til den amerikanske Uavhengighetserklæringen av 1776 og til First Amendement (fra 1791) finner vi det samme mønster. Frihet til religionsutøvelse skal sikres. 

I FNs Verdenserklæring for Menneskerettigheter fra 1948 heter det: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter» (§1). Rettigheter (nevnt i Erklæringen) gjelder for alle uansett «religion» eller andre forskjeller (§2). Det betyr at «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet» (§3). Et stykke ut i Erklæringen blir også religionsfriheten/livssynsfriheten tatt opp, og da ut fra frihetsperspektivet: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» og rett til å gi religionen uttrykk offentlig og privat, individuelt som kollektivt, i opplæring og ved kult (§18).                                                                                                               

Frivillig tro

Det annet Vatikankonsil tok stilling til menneskerettighetene ut fra Kirkens egne teologiske forutsetninger. Man erkjente den vekt som man nå la på den menneskelige personens verdiget, kravet om frihet og (konstitusjonelle) begrensninger av statens maktutøvelse som følger av dette. Konsilet oppgave var å vurdere denne politisk-etiske aspirasjon ut fra Kirkens tradisjon og lære. Resultatet finner vi i deklarasjonen Dignitatis Humanae (DH). I DH gjør Kirken gjeldende at alle mennesker er skapt av Gud som personer, gitt fornuft og fri vilje og et personlig ansvar for sine liv. Personen er gitt frihet. Men friheten er kvalitativt bestemt av et driv i mennesket mot å søke sannheten - om mennesket, verden, Gud og saligheten. Ved sin natur blir det drevet til å søke - fremfor alt den religiøse sannhet. Når det har erkjent den, har det plikt til å fastholde og rette seg etter den. Frihet er forutsetningen for denne erkjennelsesvei. Religionsfriheten er ikke forankret i individets subjektive mening om og holdning til seg selv, heller ikke i en politisk konsensus, men i menneskets gudgitte vesen som menneske (2). Deklarasjonen slår fast at friheten er en forutsetning også for tilegnelse av frelsen. For ingen skal tvinges til tro, for troen er etter sin vesen en frivillig handling. Gud vil at vi frivillig skal tro på Ham og elske Ham.                                                                                                                                                    

Det er den menneskelige personen som har rett til frihet. Og det er Kirkens plikt å hevde personens frie rett til å praktisere sin religion. Friheten for dem som ikke tror på Kristus, er viktig, for mennesket skal fritt kunne søke gjennom eller på siden av sin religion etter sannheten, som er gitt i Kristus. Hvordan skal vi som kristne bidra til at andre kan finne Kristus? Fremfor alt ved å vitne om sannheten, slik den er gitt oss i Guds åpenbaring i Kristus - også for muslimer.            

Blindet av ideologier

Men mennesket har frihet til å avvise frelsen i Kristus. Det blir blindet og ser ikke frelsen. I stedet holder det fast ved ideologier og religioner som «frelsende» sannheter. Islam kommer her i en særstilling fordi denne religionen eksplisitt anser åpenbaringen i Kristus ikke bare som utilstrekkelig, men falsk. Gud har ingen Sønn, vitner islam mot den kristne kirken. Jesu er bare en profet. Læren om den treenige Gud forkastes.  Men islam er et falsk svar på menneskets søken etter sannheten. Dette falske svaret formidles og underbygges i moskeen. Moskeen er den konkrete manifestasjon av bekjennelsen mot det kristne frelsesbudskap.        

Kristne vil ikke hindre muslimer i å ha sine moskeer. Men vi vil ikke positivt bidra til at de sikrer, bevarer og oppbygges i sin usannhet gjennom sine gudshus. Derfor stiller vi oss imot at bedehus (eller kirker) blir moskeer. Til sist må det understrekes at religionsfriheten ikke kan begrunne et politisk program som skal fremme og etablere religiøs pluralisme. Det er i strid med denne frihetens politiske historie og demokratiske forutsetning og funksjon. 

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4793 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4732 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2500 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1776 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1710 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1499 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1331 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1288 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1118 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere