Spaltist Hildegunn Marie Tønnessen Schuff

Klarer verden å samarbeide i tide?

Dør insektene, dør vi. Hvordan kan vi slutte å ødelegge vårt felles hjem?

Publisert: 14. mai 2019

Som om klimakrisen ikke var nok, har FNs naturpanel nå denne måneden varsla om naturkrise. Vi ødelegger naturen fortere enn noen gang. En million arter trues av utryddelse – fordi leveområdene deres legges under asfalt, av overfiske og overhøsting, invaderende arter, forurensning og klimaendringer. Hver art som utryddes etterlater seg tomrom i den intrikate helheten som igjen skaper trøbbel for andre arter.

Vi kan rett og slett ikke fortsette å ta for oss av naturen som om den var gratis, og som om vi kunne klare oss uten.

Felles tragedie

Naturmangfoldskrisen er like alvorlig som klimakrisen. Begge manifesterer allmenningens tragedie: Fellesressurser ødelegges fordi alle kortsiktig tar for oss – noe som på langt sikt går ut over oss alle.

Menneskeheten har et sørgelig talent for å fortsette ufortrødent mot stupet. Som én art blant de kanskje åtte millioner artene i verden er vi helt unike: Vi undergraver livsgrunnlaget som ingen andre skapninger, men har også en unik evne til å reflektere over det og velge noe annet.

Krise og mulighet? 

At det kinesiske tegnet for krise betyr både fare og mulighet er visstnok ikke helt presist. Men tanken gir mening: At en krise også kan spore til forandring. Nød lærer naken kvinne å spinne. Kan økokrisen lære oss å trø varsomt på jorda igjen?

Da finanskrisen slo inn i Hellas for et tiår siden, blomstret det opp rundt husene på den greske landsbygda. Arbeidsledige unge kom hjem fra byene og hjalp til med å dyrke mat på familiens jord. Det ga ikke hele løsningen, men krisen tvang folk til å få mer ut av det de hadde.

Trenden med å dyrke egen mat er også kommet til oss som er vant til å finne alt i butikken. Det spirer spiselig i balkongkasser og kolonihager, og vi hagebrukere oppmuntres til å rote litt i hagen for bienes skyld. Det gjør hagestellet til mer enn hygge. Mat er ingen hobby. Natur er ikke luksus, men livsnødvendighet.

Anarki

Det går noen lange linjer fra krydderurtene i vinduskarmen til den globale miljøpolitikken. Utfordringen er det globale anarkiet. Ut fra suverenitetsprinsippet kan ikke statene overstyres, og verdenssamfunnet må baseres på frivillig samarbeid. Det er få som ønsker seg maktkonsentrasjonen en global president eller et verdenspoliti ville gitt. Men anarkiet gjør det vanskeligere å dra sammen.

Verden har samarbeidet om mye gjennom årene, gjennom FN, toppmøter, bærekraftsmål og regionale unioner – men fortsatt ikke fått grep om økokrisen.

Naturens Parisavtale. WWF ber om en internasjonal avtale for å bevare naturmangfoldet, som vi har det for klimaet. Miljøminister Elvestuen har sagt seg enig. Mange håper det kan skje på det neste internasjonale naturtoppmøtet i Kina i 2020.

Avtalen må gjøre det for dyrt å forurense, og sikre sammenhengende, tilstrekkelige naturområder for artenes overlevelse. Kanskje må vi bli arealnøytrale, og ikke ta mer uberørt natur til menneskestyrte formål, men heller gjenbruke arealene vi alt bruker. Vi trenger også å slippe naturen til igjen flere steder gjennom «gjenvilling» (re-wilding).

Samtidig sliter vi med å oppfylle Parisavtalen. En felles plan er viktig, både for klima og natur, men avhenger av landenes gjennomføring. Heller ikke her kommer noe verdenspoliti og redder oss.

Samarbeid

Yanis Varoufakis og David Adler foreslår en International Green New Deal for klimakrisen etter mønster fra Marshallhjelpen: Et pragmatisk samarbeid om fornybar energi og klimatilpasning, der det trengs, ikke bare der man har råd. Alle kontinenter kan dekke sine energibehov utslippsfritt hvis solrike land samarbeider med vind- og vannrike land. De teknologiske nyvinningene og kulturendringene omstillingen krever må også deles.

Vi må rett og slett snu skuta sammen. Og den er tung å snu. Her trengs både gammel visdom og nyskaping for å kunne dyrke fram framtida i vår egen hage.

Dette løser vi sammen, eller ikke i det hele tatt.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3421 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2459 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2457 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2369 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1833 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1667 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1511 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1405 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere