Geir Wigdel

23

Skapt i Guds bilde

Kristne bruker uttrykket "skapt i Guds bilde" uten klare forestillinger om hva det innebærer. Det samme kan sies om forestillingen om Jesus som "Guds sønn".

Publisert: 12. mai 2019

Dette uttrykket brukes av mange (kristne) og i mange sammenhenger, ikke minst for å uttrykke menneskets verdi uavhengig av ytre forhold. Men hva mener folk egentlig når de sier dette? Om du spør, vil du få mange og sprikende svar. Noen mener det går på menneskes fysiske framtoning, mens andre mer vil framheve åndelige kvaliteter. Spør du skarpskodde teologer, vil du i beste fall få svevende og unnvikende svar. Så la oss se om fornuften kombinert med Bibelen kan gi et svar.

Siden Gud er ånd, det har vi Jesu ord for, kan han/hun ikke ha noen fysisk skikkelse. Derfor kan det ikke være menneskets fysiske framtoning som menes. Det vil uansett være problematisk å avgjøre hvilken fysisk framtoning som er i samsvar med Gud: Er det spedbarnet, den atletiske kropp, den nedbøyde olding eller den vanskapte?

Om vi i stedet sier at mennesket er i samsvar med Guds forestilling om mennesket, at vi altså er skapt i samsvar med Hans vilje, får vi problemer med skapelsesberetningen. For gjelder ikke dette for hele den øvrige skapningen også. Det står jo at Gud skapte etter sin vilje, og så at det var godt. Dessuten, i følge Bibelens beretning, formet Gud menneskets kropp, som altså skulle være i ”vårt” bilde, som det står. Det var først da denne skapningen var ulydig og spiste av kunnskapens tre, at mennesket som åndelig vesen trådte fram. Det vi i dag mener er menneskets fornemste egenskap, inngår altså ikke i skapelsesberetningens ”skapt i Guds bilde”.

Det er derfor høyst uklar hva uttrykket ”skapt i Guds bilde” egentlig innebærer. Uttrykker er derfor ikke egnet som noe argument i en diskusjon om menneskeverd for eksempel. Men uttrykket har utvilsom bidratt til at karismatiske ledere har projisert sitt bilde på Gud.

Det kan være nyttig å gjennomføre en lignende analyse av hva som menes med utsagnet om at Jesus var ”Guds sønn”. Jeg har stilt dette spørsmålet både til ærlige legkristne og til teologer. Svarene har stort sett vist at dette har en ikke tenkt skikkelig gjennom.

Vi kan igjen ta utgangspunkt i Jesu ord om at Gud er ånd. Ergo kan han ikke direkte ha bidratt til befruktning. Det var forresten slikt som de greske gudene drev med, og de var for lengst blitt redusert til myter på Jesu tid. Så dersom det foregikk en vanlig befruktning, hvor kom det mannlige arvestoffet fra? Noen forestiller seg at Jesus ble til uten noen mannlig påvirkning, altså en slags kloning, men da måtte han nødvendigvis ha blitt kvinne som Maria. Så kan vi grunne på hva Jesus mente med at de som tror på han, kan kalles ”Guds barn”. Var det et annerledes barneforhold enn det han selv hadde?

Jeg har ingen intensjon om å gi svar på disse spørsmålene. Mitt eneste ønske er at kristne blir mer bevisst hva de selv står for. En kan vanskelig virke overbevisende overfor tvilere om en ikke selv har reflektert grundig og ærlig over sine religiøse forestillinger.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
20 dager siden / 8199 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 6176 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
15 dager siden / 3324 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
10 dager siden / 2568 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 2125 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1791 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
rundt 1 måned siden / 1744 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
8 dager siden / 1658 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
4 dager siden / 1595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere