Ellen Hageman

Teolog
77

Håpets svøpe - igjen

Jeg er fremdeles redd. Det burde Hognestad også være.

Publisert: 12. mai 2019

På trykk i Vårt Land 11.05.19

Helge Hognestad har rett i at det er viktig med bevissthet rundt klimaendringen dersom han med det mener at vi skal ta katastrofen følelsesmessig inn over oss. Men å døyve angsten ved å søke en eller annen «dyp, dyp» guddommelig bevissthet har jeg lite tro på.

Det er hyggelig at Helge Hognestad i VL 8/5 setter pris på min kronikk om klimaangst og det kristne håpet. Det høres også hyggelig ut å finne Guds rike inni seg. Men hyggelig for klimaet er det ikke dersom 400 mennesker tar fly til Skottland for å søke etter det.

Personlig kjenner jeg ikke særlig til Helge Hognestads bevissthetsteologi, men jeg er sikker på at det allerede lyder for mye psykologiserende selvutviklingsteologi fra prekestoler i Den norske kirke, teologi som bekrefter middelklassens livsstil og stryker dens halvdårlige samvittighet med hårene. For til og med en av Norges største rikinger og klimasyndere (en uunngåelig kombinasjon) blir møtt med koseprat i katedralen. Det er klart at Petter Stordalen trenger privatfly – det tar alt for lang tid å ta heisen opp til øverste etasje i Babels tårn.

Hognestad har rett i at det er viktig med bevissthet rundt klimaendringen dersom han med det mener at vi skal ta katastrofen følelsesmessig inn over oss. Men å døyve angsten ved å søke en eller annen «dyp, dyp» guddommelig bevissthet har jeg like lite tro på som den grønne veksten statssekretær Rotevatn lyver på det norske folk i debatten på NRK 7/5. Det er løgn å påstå at Europas økonomiske vekst er i ferd med å løsrive seg fra CO2-utslippene. Regnestykket unnlater nemlig å ta med at stadig flere av forbruksvarene vi fråtser i er produsert utenfor Europas grenser og dermed havner på Asia og Afrikas CO2-regnskap.

Så, Hognestad, jeg er fremdeles redd. Og det burde du også være. Kirken kunne snakket sant om forsakelse og askese, men det gjør den ikke.

Da bombene falt over Berlin skrev teologen Bonhoeffer i sin fengselscelle: «Først når vi forstår at Guds navn ikke må nevnes, har vi lov til å si Jesu Kristi navn; først når vi elsker livet på jorden slik at alt synes tapt med det, har vi lov til å tro på de dødes oppstandelse og en ny verden.» Og kanskje har han rett når han fortsetter: «Den som alt for fort og direkte vil leve og føle nytestamentlig, er etter min mening ikke kristen.»

Englenes «Frykt ikke!» som innledet Jesu komme til jorden gir bare mening til dem som virkelig er redde. Så jeg gjentar: Bli redd! Gjør motstand! Det er vårt eneste håp.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4793 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4732 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2500 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1776 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1710 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1499 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1331 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1288 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1118 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere