John Egil Bergem

4

Nominasjon til kirkevalg

Bønnelista i Møre faller kanskje for eget grep. Men saken om nominasjonen i Møre reiser spørsmål ved om valgreglene er hensiktsmessig utformet.

Publisert: 12. mai 2019

Dag Brekke uttrykker i sitt innlegg 09.05.2019 en oppgitthet over de kompliserte reglene for nominasjon ved kirkevalg. Hans beskrivelse av arbeidet i valgrådet i Møre bispedømme gjør det lett å ha en viss forståelse for dette. Det er neppe mulig å gi så enkle regler at det aldri blir komplikasjoner, men samtidig vil det alltid være rom for forbedringer av denne type regelverk.

LES DAG BREKKES INNLEGG HER

sky valgfusk som pesten

Utformingen av valgreglene må ses i lys av at det har vært et klart ønske fra Kirkemøtet og brede lag i kirken om å gi de kirkelige organene demokratisk legitimitet. Det innebærer at man også har hentet inspirasjon og innhold fra valgreglene ved Stortings- og kommunevalg. I åpent valg i en organisasjon med flere millioner medlemmer, er det også all grunn til å ha et omfattende regelverk. Både norsk demokratisk tradisjon og kristen etikk tilsier at vi må sky alle former for valgfusk som pesten. Derfor må reglene være nokså formelle, tydelige og firkantede, og det fører til at partier og nominasjonsgrupper av og til blir offer for utløpte frister eller andre formelle feil.

I Møre bispedømme forstår jeg det slik at nominasjonskomitéens liste ble innlevert i tide, og at den senere er godtatt supplert slik at den fylte de formelle kravene. Bønnelista ba derimot om utsettelse for å kunne levere en formelt fullstendig liste. Saken skal klagebehandles, men jeg er redd Bønnelista har falt for eget grep heller enn å bli diskriminert.

Absolutt frist

Fristen for innlevering er etter valgreglenes § 7-1 absolutt. Derimot åpner § 7-5 for at valgmyndighetene kan forhandle med listens tillitsvalgte om å få listen bragt i samsvar med reglene hvis det er krav som ikke er oppfylt. Det er ingen begrensninger i reglene for hva som kan rettes, men jeg antar at det går en grense for hvor ufullstendig listen kan være. Mangler ved kjønns-, alders- og bostedsfordeling er nok godt innenfor det som kan rettes. 

Dette innebærer at det er viktigere å levere en liste i tide enn å få listen helt korrekt. Det er nok på det punktet at Bønnelista i Møre har bommet, og det får de kanskje svi for, uten at det kan kobles til diskriminering. 

Rigide krav

Men sakene som nå er avdekket i Møre og flere steder gir grunn til å spørre om kravene til kandidatfordeling er for rigide når det ved bispedømmerådsvalget skal være minst 40 prosent av hvert kjønn, 20 prosent under 30 år og kandidater fra minst tre prostier. 

Det er et faktum at det ved alle kirkelige valg er en større utfordring å finne villige kandidater enn å sile kandidater som er villige. Når dette også rammer nominasjonskomiteens liste, som i utgangspunktet skal representere den store bredden, er det et tankekors. Etter det jeg har forstått, har dette rammet flere bispedømmer enn Møre. 

Men hvis man mener alternative lister er positivt, er det heller ikke gunstig å ha regler som hindrer ellers representative grupper i å få stille til valg. Dette er et prinsipielt viktigere problem enn at kravene også gir valgrådene ekstra arbeid.   

Gode intensjoner

Eksemplet fra Møre viser at man under visse forutsetninger kunne endt opp med bare en liste fra Åpen folkekirke. Man skal ikke kjenne det bispedømmet godt for å kunne stille spørsmål ved den reelle representativiteten fra kirkefolket av et bispedømmeråd etter et slikt valg. 

Men i en slik situasjon ville det blitt flertallsvalg, og da ville § 8-1 andre ledd åpne opp for supplerende nominasjon, der grupper på 75 fra tre ulike sokn kunne nominere en hver til å stå nederst på listen. Det er ingen krav til kjønns- og aldersfordeling for slik nominasjon, men den kan godt påvirke listens samlede fordeling slik at den faller utenfor kravene. 

Det er gode intensjoner bak reglene om kjønns- og aldersfordeling på listene. For menighetsrådsvalg er kravene utformet som bør-regler. Når det kommende valget skal evalueres, kan det være grunn til å vurdere om reglene ved bispedømmerådsvalget skal endres tilsvarende, eller om det er andre måter å unngå uheldige utslag for nominasjonsprosessen. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4793 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4732 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2500 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1776 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1710 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1499 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1331 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1288 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1118 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere