Tro og tjeneste

Disiplene sier til Jesus. «Gi oss større tro», og Jesus svarer med å fortelle at det skal veldig lite tro til (som et sennepsfrø) for at mirakuløse ting skal skje, som at et tre hopper ut i havet og slår rot der. Men så fortsetter Jesus med en lignelse som kan virke litt malplassert i forholdtil det disiplene spurte etter, nemlig om forholdet mellom en Herre og en tjener, og at en tjener utfører herrens ønske uten å forvente takk eller gjentjenester. Jeg tror Jesus her ønsker å fortelle disiplene og oss noe om hvordan ting fungerer mellom skaperen og skaperverket, i den åndelige verden som i den fysiske. Akkurat slik som offiseren i Kapernaum forklarte for Jesus i kapittel 7 at en soldat som er under kommando utfører i lydighet det han blir bedt om, slik virker Jesu ord som en kommando for skaperverket.

Jesus hadde tidligere, som det er beskrevet i kapittel 9, gitt disiplene myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer, og siden det samme i kapittel 10 med 72 andre. Når altså disiplene etter å ha opplevd at mirakler skjedde når de nevnte Jesu navn, så ber de om større tro, for de opplevde jo også at det ikke alltid skjedde noe, selv når de ba i Jesu navn, så svarer Jesus med å fortelle om forholdet mellom en Herre og hans tjener og jeg tror altså det skal fortelle oss noe om forholdet mellom Skaperen, altså Jesus, og det han har skapt. Siden Jesus er gitt all makt, er det makt i hans navn, og skaperverket som hans tjener må adlyde når hans navn nevnes og det som forventes å skje er i henhold til Herrens plan og vilje. Skaperverket har ikke noe valg, det må bare adlyde. Det er som med en tjener som adlyder sin Herre uten å forvente noe tilbake. Slik dette er en lov og en forventning i fysiske hverdagslige mellommenneskelige forhold, slik er det også en åndelig lov.

Den troen som disiplene etterspør er ikke noe annet enn barnlig tillit til at Jesus har all makt og at skaperverket lystrer når han befaler. Tro er å bringe det vanskelige til Jesus, for han har makt til å frelse. En «større tro», som disiplene spør etter, er først og fremst tillit til Jesus. Vi må innse vår egen svakhet og avhengighet av Jesu makt og inngripen for at det skal skje som vi håper på. Vi trenger ingen stor tro. Det er nok med en liten tro, men vi trenger en stor Jesus, en som har all makt, og det har vi! Det er det vi skal sette vår lit til. La oss derfor ha «blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus» (Hebr. 12,2). Han skaper troen, tilliten, i oss, og han skal fullende den ved å la under skje når vi på hans befaling ber om helbredelser og mirakler.

Så må vi selvsagt søke å leve i nærhet med vår Herre for å ledes til å gjøre det som er etter hans vilje, gå når han befaler, ikke når vi selv vil, men når han vil, for det er hans vilje som må skje, ikke min. Og la oss ikke miste motet når ting ikke skjer som vi håper på, for det er ikke vårt ansvar om det skjer noe eller ikke, det er helt opp til Ham. «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser» (Hebr. 11,1). Vi må bare stole på at han som ser «det store bildet» både bakover og fremover i tid vet hva som er til det beste. For «vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud»(Rom 8,28). Vi skal gå i lydighet. «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille» (2 Mos 14,14). «Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.» (Mark 16, 17-18)