Christian Lomsdalen

Lektor
23

Skolens prioritering må være fellesskapet

Sofie Braut viser en mangel på forståelse for hva som må være skolens fremste prioritering når det kommer til skolemiljøet – at det er godt og inkluderende for alle skolens elever. Da trenger vi regulering av skolehverdagen.

Publisert: 13. mai 2019

Jeg er enig med Sofie Braut i at det er positivt når elevene viser engasjement og et ønske om å organisere noe sammen. Enten det er et livssynsbasert skolelag av forskjellig slag, eller om det dreier seg om et engasjement for politiske saker som for eksempel klimasaken eller at de lager et skolelag av Natur og Ungdom. At dette er positivt og kan bidra inn i skolens danningsoppdrag, betyr derimot ikke at slike skolelag og at elevorganisering i skolen kan være selvregulerende. Slik regulering kan arte seg på mange måter, men det er naturlig at det går på servering, markedsføring, frekvens, og hvorvidt det skal være tillatt med eksterne aktører, både hvem det gjelder og hvor ofte det skal skje om det tillates.

Skolens ansvar

Jeg anerkjenner at elevinitierte aktiviteter i skolen er beskyttet av elevenes rett til fritid, rett til trosfrihet, og rett til organisasjonsfrihet. Vi kan likevel ikke se bort i fra at all aktivitet på skolen i skoletiden er skolens ansvar, også aktiviteter som elevene selv organiserer i skoletiden og for det som skjer i friminuttene. Opplæringslovens kapittel 9A er vi nødt til å ta hensyn til. Dette kapittelet i loven krever at skolen skal sørge for et godt, trygt og fremmende miljø på skolen, for alle elevene. Skolen har med andre ord ansvaret for at alle elevene opplever det slik. Da er det nødvendig å regulere aktiviteten som foregår i skolen. Inkludert skolelag av forskjellige slag, enten det er snakk om kristne, muslimske, eller humanistiske skolelag, eller det er skolelag av NOAH eller Framtiden i våre hender. Dette blir særlig viktig på små skoler eller på skoler med sårbare miljøer.

Likeledes er det skolen som står ansvarlige når det hentes inn eksterne andakts- og/eller foredragsholdere til elevorganiserte friminuttsaktiviteter i skolen. Det er også nødvendig at skolen har kjennskap til holdninger og budskap for å kunne sikre at det er i tråd med skolens formålsdokumenter. For å sikre dette er det nødvendig for skolen å regulere dette. Jeg har tidligere kritisert NKSS (Laget) for deres medlemsskap i nettverket Til Helhet, noe som er relevant om noen av deres forkynnere skal bidra inn i skolen.

Begrenset møtevirksomhet

Så lenge initiativet kommer fra elevene, og skolen har passende rom som elevene har lov til å være i når det er friminutt, så bør vi som skoler tillate at elevene samler seg i grupper i enkelte friminutt i løpet av skoletiden. Det må likevel være noen begrensinger på slik møtevirksomhet i skolen. Det er viktig at enkelte elevgruppers virksomhet eller behov ikke er til plage og bry for de andre elevene eller for skolens øvrige virksomhet. Det er også slik at ledige klasserom og grupperom er en begrenset ressurs. På de aller fleste skoler så vil det være naturlig at en elevgruppe ikke får disponere et klasserom mer enn et friminutt i uken, kanskje sjeldnere. Slike vurderinger er særlig viktig på små skoler, med små miljøer som gjør det lett å oppleve utestengelse i skolehverdagen. Samtidig er det viktig at om det er slik elevorganisering, så må møtene være åpne for alle elevene. Slike grupper skal ikke kunne brukes til å utestenge sårbare elever.

Opplæringsloven setter også begrensninger på hvordan det kan markedsføres i skolen. Denne reklamefriheten er sikret i Opplæringslovens §9-6 og gjelder også for elevorganiserte aktiviteter. Derfor kan det heller ikke være slik at elevgruppene kan få reklamere for sine aktiviteter overalt og på den måten de selv ønsker. Enten det er gjennom bollebaking, med stands, vaffelsteking, eller med reklameplakater. Om en bruker forskjellige matvarer til å friste til deltagelse vil dette fort kunne være et problem i skolen. Det er med andre ord ikke uproblematisk at noen tar med seg boller eller andre godsaker til slike møter. Selv om Braut anser dette som initiativrikt og omsorgsfullt kan dette likefullt være på tvers av skolens regler for matvarer i skolen generelt og det kan bli brukt for å trekke medelever som ellers ikke ville dukket opp til slike møter. I en skolesammenheng er dette uheldig. Det er heller ikke slik at diverse elevgrupper skal stå på stand over alt og når de selv ønsker i skolens korridorer og fellesområder. Noen plakater på skolens oppslagstavle derimot bør det være plass til.

Nødvendige reguleringer

Selv om slike reguleringer kan oppfattes som både detaljstyring, redsel for kristendommen, eller som snusfornuft, så er det nok ikke derfor de eksisterer. Slike reguleringer er derimot innført for å verne om skolemiljøet for alle elevene på skolen. Ikke for å plage de elevene som skulle ha lyst til å organisere møter i skoletiden.

En skole som respekterer elevenes menneskerettigheter må av og til ta noen vanskelige og ubehagelige valg. Skolene må regulere elevenes aktiviteter i skoletiden, også når det klistres en religiøs merkelapp på disse aktivitetene. Det må være noen føringer som sikrer skolemiljøet for alle elevene og som sikrer skolen den nødvendige kontrollen de har et ansvar for å ha i skolehverdagen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere