Den vanskelige oppstandelsen – et svar til Johannesen

I sitt svar til meg (VL 7.5) har Oddbjørn ­Johannesen to kommentarer. Det første er om Jesu oppstandelse i NT er et ­dogme. Jeg var tilbakeholdende med dette ordet, ikke fordi oppstandelsen er uviktig. Den er helt avgjørende i en kristen tro, og denne troen er tidlig en tradisjon i kirken (1 Kor 15,1-11). Men «dogmet» er ikke egnet til å fange opp det at det innad i NT er en ­samtale (diskurs) om de overveldende erfaringer som ligger til grunn for troen på Jesu oppstandelse: graven ble funnet tom og Jesus viste seg for disipler. Denne samtalen innenfor kirkens hellige skrifter er for meg en karakteristisk del av hva 
det er å tro på at Jesus stod opp fra de 
døde.

For det andre, tar Johannesen opp spørsmålet om historisk hendelse. Oppstandelsen er en hendelse i historien. Men det er noe ved denne hendelsen som gjør at den skiller seg fra det vi ellers krever av ­«objektive historiske hendelser», ­nemlig vitner og allmenn tilgjengelighet. ­Intet av dette kan uten videre sies om opp­standelsen, slik NT fremstiller det. ­Poenget er ikke at oppstandelsen ikke har skjedd i historien, men at denne hendelsen har dimensjoner som unndrar seg det vi ­ellers forbinder med historiske hendelser. Man kan gjerne anklage meg for uklarhet her, men det er slik NT taler om Jesu opp­standelse. Dette er den begivenheten 
som bærer kristen tro, men som likevel
har noe ubestemt over seg. Her er både ­historie og mer enn historie. Så para­doksalt!