Torbjørn Greipsland

110

Mindre mangfold tross pressestøtte

Man skulle tro pressestøtte ville føre til et større avismangfold. Tallene viser heller det motsatte.

Publisert: 8. mai 2019

«Til tross for at Norge er et lite land har vi en avisflora mange større land vil misunne oss. Norge har en avis for de fleste og det meste, og en journalist på annethvert nes. Dette er med på å gjøre Norge til et svært demokratisk land med lite korrupsjon, og en høy grad av tillit. Først og fremst er det et svært avislesende norsk folk som skal ha æren for dette. Men også norske mediepolitikere har bidratt med klok og langsiktig politikk, og fornuftig bruk av begrensede midler.», skriver sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore, i en artikkel i Vårt Land 6. mai.

Det er sikkert riktig at større land vil misunne Norge den avisflora vi har. Bore gir både avisleserne og mediepolitikerne ære for den gode situasjonen i Norge. Men har pressestøtten fungert som hensikten var? Jeg var redaktør i en dagsavis, senere i en ukeavis, i siste halvdel av 1960-tallet, og fulgte av flere grunner med på det arbeidet som ble gjort og som endte med at Borten-regjeringen fikk vedtatt en ordning med pressestøtte fra 1969 (og også støtte til de politiske partiene). Det var en stor og positiv begivenhet mange av oss gledet oss over, en ordning for mangfold og demokrati-bygging.

Det er ingen tvil om at ordningen har betydd mye for flere aviser. Likevel har vi fått en utvikling som jeg ikke tror mange ante da støtten ble innført.

Færre aviser

For hva ble resultatet: I 1967 hadde vi tre dagsaviser i Arendal, i dag er der én dagsavis og én ukeavis. I Kristiansand hadde vi i 1970 tre dagsaviser og én ukeavis, i dag bare én dagsavis. I Indre Østfold var det i 1978 tre dagsaviser med utgiversted i Askim og Mysen, i dag er der bare én dagsavis. Så sent som i går beklaget en seg over det. På Lillehammer var det i flere år to dagsaviser med ulik politisk profil. Så ble de slått sammen til én. Akkurat samme situasjon har vi i Bodø. Eierne har vel tjent på det, avisleserne og meningsmangfoldet har tapt. Jeg tror man må kunne antyde at statssekretær Odd Bye, som var sterkt engasjert i pressestøtteordningen, neppe forutså at aviser med så ulik politisk profil skulle legges ned og så oppstå som én avis.

Meningsbærende aviser

Slik kunne vi fortsette. Så er det viktig å notere at de fem såkalte meningsbærende avisene (den karakteristikken kan jo brukes om praktisk talt alle norske aviser), Dagsavisen, Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Dagen fortsatt er i live. Jeg unner dem pressestøtte, summen er høy, ca. 167 millioner kroner for alle avisene. Uten tvil har pressestøtten vært avgjørende for at de har det omfang og den kvalitet de har i dag.

Da bør man vel være fornøyd med mangfoldet? Jeg har alt nevnt den tragiske situasjonen at vi mange steder bare har én avis mot flere tidligere. Men jeg føyer til: Uten pressestøtte hadde vel situasjonen vært enda verre.

Hva de fem avisene angår, har de et samlet opplag på bare vel 90.000. I en befolkning på over fem millioner er det svært, svært lite. Så må det føyes til at påvirkningen som de fem avisene har, sannsynligvis er langt større enn det opplagstallene tilsier fordi avisene blir sitert og ansatte i avisene deltar i debatter på TV og i radio. Apropos påvirkning. På 60-tallet ble det mer enn én gang skjemtet med at på tross av mange aviser som støttet Venstre, gikk partiet tilbake. Og for hver Sp-avis som ble nedlagt, gikk Senterpartiet fram.

Dårlige støtteordninger

Så nevner jeg gjerne at jeg synes det er positivt at det i hovedstaden finnes så mange som sju riksdekkende dagsaviser.

Det har sikkert vært publisert vurderinger og innlegg med innhold ikke ulikt det jeg her skriver. Likevel sitter jeg med et inntrykk over flere år av at dagens avisfolk synes støtteordningen har fungert svært godt. Jeg synes disse fakta delvis taler mot det. Det synes jeg bør være med som utgangspunkt når nye ordninger vurderes.

Så vil jeg føye til at det store antallet av aviser med utgivelse én eller to ganger i uken som vi har fått landet over, er et stort lyspunkt. Men det er aviser som praktisk talt ikke engasjerer seg i annet enn lokale spørsmål, ikke regionale, nasjonale og internasjonale.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5273 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
26 dager siden / 2391 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1809 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1803 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
27 dager siden / 1790 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1688 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1471 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere