Tur, utur og urørt natur

Det er lett å bli nummen av den stadige strømmen av nedslående forskningsrapporter som slår fast tilstanden til miljøet og klimaet er enda verre enn vi til nå har trodd. Vi hadde nærmest et vagt håp om at bunnen var nådd – men så kom FNs naturpanel mandag med sin rapport hvor de slå fast at én million av verdens åtte millioner arter er truet. Det er flere enn på noe annet tidspunkt i menneskehetens historie.

Den norske innrapporteringen viser at tilstanden til norsk natur er ganske god, blant annet fordi omtrent 17 prosent av arealet her hjemme er omfattet av ulike former for vern. Sammenlignet med mange andre steder står det derfor tålig bra til her hjemme.

At det vil fortsette slik er ingen selvfølge. Til NRK sier administrerende direktør i Norsk Industri Svein Lier Hansen at mens industrien i hovedsak bygger nytt på allerede utbygde industriområder, fortsetter norske distriktskommuner å godkjenne stadig flere hytter og fritidsboliger. Når dragningen mot naturen kombineres med stadig høyere krav til komfort og standard – resulterer det i planer som er i ferd med å rasere norsk natur, mener Hansen.

Når man kjører rundt i landets tettest bebygde hyttefelt er det lett å nikke gjenkjennende til en slik beskrivelse. Mange steder bærer preg av manglende helhetlig planlegging og høy tetthet av masseproduserte bygg. Det er ikke slikt som egner seg til å selge Norge som turistdestinasjon.

LES OGSÅ: Den sjette masseutryddelsen har begynt

Paradokset er at tett bebyggelse skaper rom for at naturen kan forbli mindre berørt andre steder. Arkitekt Gaute Brochmann skrev nylig i Morgenbladet at fremveksten av hytter i Øyer fra 1969 og frem til i dag har skjedd nesten uten at områdene det bygges innenfor har øket. Det som skjer, er en voldsom fortetning.

Rapporten til FNs naturpanel understreker viktigheten av at norske kommuner avstår fra å falle for fristelsen til å la hyttebebyggelse ese utover urørte naturområder. En konsekvens av dette kan være at vi må godta tettere bebyggelse, også på ferie og i helgene. Det finnes nok av eksempler på at det kan bære galt av sted. Vi vil oppfordre norske kommunepolitikere til å stille strengere krav til helhetlig planlegging, og ikke la utsiktene til økte skatteinntekter overskygge andre viktige hensyn.

LES OGSÅ: 200 år etter sin fødsel gjenoppdages natur­filosofen Thoreau som vitenskapsmann