Under overskriften «Det står om verdier» tar Vårt Lands lederskribent kraftig til motmæle mot STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) sitt ønske om at hvert tros- og livssynssamfunn årlig bør tilføres offentlige penger etter medlemstallet. Dette er en ordning vi har hatt i Norge siden 1969. Ordningen har utspring i et velbegrunnet og formentlig rotfestet verdisyn: hvert menneske teller likt, uansett hvilken religion eller livssyn det måtte tilhøre.
Mot likebehandling
For VLs lederskribent synes andre verdier å telle mer: En fortsatt norsk likebehandling av trossamfunn i samsvar med STLs syn, «vil uvegerlig bety at inntekten til folkekirken reduseres kraftig i årene om kommer. Det vil igjen utarme Den norske kirkes arbeid . . .» Årsaken til den antatte utarmingen, er at «[o]m 20 år vil 52 prosent av Norges befolkning være medlemmer av Den norske kirke, ifølge beregninger gjort på oppdrag av Kirkerådet.» (Til sammenligning: ved utgangen av 2017 var Dnks medlemsprosent 71 prosent.)
Med utgangspunkt i en antatt fremtidig svekkelse av Dnks finansiering, går derfor lederen mot fortsatt likebehandling av landets trossamfunn. Lederens alternativ er å be politikerne «sikre en fortsatt stabil finansiering av Den norske kirke» for slik å styrke «statusen til kristne verdier i samfunnet».
Lederens polemikk sikter spesielt mot frikirkene som i STL samarbeider med andre tros- og livssynssamfunn: «Vi vil oppfordre frikirkene til ikke å se på Den norske kirke som konkurrent, men som medspiller i et stort og viktig oppdrag».
Besynderlig verdisyn
Som ihuga medlem av Den norske kirke og medlem i dens menneskerettsutvalg, og som menneskerettsforsker og aktivist for religiøs likestilling i andre land, er jeg skuffet over Vårt Lands besynderlige verdisyn. For gjelder ikke menneskers likeverd og «den gylne regel» også Den norske kirke? Selvsagt skal den ikke i fremtiden ha større statsstøtte per medlem enn andre tros- og livssynssamfunn!
Regjeringens Granavold-plattform kunngjør at «[l]ovgivning og finansiering skal sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn.» Erklæringen tilføyer at Den norske kirke, i henhold til Grunnloven, skal understøttes som folkekirke. Her er det altså rom for særlig finansiering av de oppgaver og utgiftsposter staten pålegger Den norske kirke, til forskjell fra andre tros- og livssynssamfunn. Men det er ikke rom for grunnløs diskriminering mellom trossamfunn!
Inkurie
Endelig: Jeg antar det er en inkurie at Vårt Lands lederskribent antyder at «statusen til kristne verdier i samfunnet» kan være tjent med å svekke solidariteten i STL mellom frikirker og andre tros- og livssynssamfunn.
Tore Lindholm, Emeritusprofessor ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, og medlem av Den norske kirkes Menneskerettighetsutvalg