Sigmund Svarstad

51

Forventninger til en KrF-rebell

Sett med treenighetsskolens briller fortoner virkeligheten seg helt annerledes enn med enhetsskolens.

Publisert: 7. mai 2019

Ifølge kommentaren til Dagens sjefredaktør mandag 29/4 var den nye KrF-lederens første tale til landsmøtet en heller skuffende opplevelse. Ikke minst for alle som håpet at den skulle være mer spekket med tanker om gjenvinning og sikring av tapte velgere hinsides sperregrensen, enn med småbarns-pappa- og tidsklemme-humor a la Hareide. 

Under overskriften «Slipp frem KrF-rebellen» innledes kommentaren av spørsmålet: «Finnes det en KrF-rebell bak Kjell Ingolf Ropstads hyggelige og fredsæle ytre?»  Sjefredaktørens forventninger til KrF-rebellen går ikke klart frem i kommentaren, men det håper jeg mine gjør av følgende:  

«Når tre av fire sier ja til aktiv dødshjelp, må KrF ta slaget for menneskeverdet og aktiv livshjelp» – sier Ropstad i talen sin. Før KrF-rebellen "tar slaget", vil han nok ha forsikret seg om å ha funnet den egentlige årsak til hvorfor KrF så langt har tapt alle (etterkrigs)tidens slag (for menneskeverdet og aktiv livshjelp).

All leting begynner med å undre seg. I dette tilfelle over hvor i all verden KrF har vært all den tid antallet tilhengere av aktiv dødshjelp her til lands har økt fra 0 til 3 – av 4! Og hvorfor det velferdssamfunnet som i begynnelsen var ment å være en bærekraftig evighetsmaskin for alle, i historiens skygge nå stadig oftere glimtvis kan fortone seg som en selvforsterkende helvetesmaskin. Slik også her på (olje)berget der (hverdags)livet neppe lenger kan sies å være et bærekraftig samvirke eller «spill avkrefter, som higer efter en evighet».

«Det er med en viss ærefrykt jeg tenker på de som har gått foran oss. KrF fødtes som en motstrøms- og grasrotbevegelse mellom fjorder og fjell på Vestlandet», sier Ropstad også i talen sin. I ødemarken eller uføret som ikke bare KrF, men også Kirken nå befinner seg i – hvor forskjellen på følgene av ikke-kristne og kristne (styrings)verdier i praksis knapt er nevneverdige – vil nok KrF-rebellen vise større respekt for en helt annen(s) fødsel. 

Denne motstrøms- og grasrotbevegelsens primære kjennetegn er ikke krav om strengere straffer, mer politi og merverdiskapende virksomhet, men en særegen verdensanskuelse og etikk. En forståelse av livet, mennesket og forholdet mellom årsak og virkning i rom og tid, basert på at når alt er ett, er Toraens Gud verken en eller ingen, men tre i en. Slik også i 1 Mos 1:1 og i 27. For samtidens presteskap av geistlige, fariseere(politikere), skriftlærde(akademikere) og jøder(folk) flest er dette blasfemi. Blasfemi betyr å krenke den enkeltes religiøse følelser eller undergrave aktelsen for den herskende religion eller virkelighetsforståelse. Nær sagt som å banne i statskirke eller nasjonalforsamling, eller som å bombe regjeringskvartal – med andre ord.

Sett med treenighetsskolens briller fortoner virkeligheten seg ganske annerledes enn med enhetsskolens. Følgene som evangelisk livs-, menneske- og kausalitetsforståelse får for bevegelsens leder(e) og tilhengere, tilsier mildt sagt at den er uforenlig med det rådende kunnskapsregimets. KrF-rebellen bør følgelig også finne den egentlige årsak til at det i vår ende av tidsregningen etter Kristus, i velferd og virkelighet knapt lenger er mulig å se forskjell på jødiske, humanistiske og kristne verdier. På jødisk, kristen og humanistisk etikk eller livs-, menneske- og kausalitetsforståelse. – På gullkalven og den hel(het)lige treenighet eller gral.

KrF-rebellen nå til dags blir neppe overrasket hvis flere opplever fryktinngytende drømmer om å være bro- eller moderlig omfavnet eller fastklemt i tid-rommet – under Einstein. I en stillestående tidsmaskin – der alt flyter. Også arbeidskraften – i en tredemølle hvor arbeid gjør fri og (internasjonal)staten er alle innfødtes (himmelske) far. Der all verdens guttebarn – blivende småbarns-pappaer – gjennom oppdragelse og utdannelse, om-skjæres/dannes fra himmelske subjekt i den helhetlige treenighets gudsbilde, til sekulære objekt, sæddonatorer, medmødre og stemmekveg. Alle medvirkende i et (selvutslettende) globalt gjelds- og lønns-slaveri. En himmelsk velferdsstat for noen. Et helvetes omsorgs-kannibali for andre.

For øvrig er jeg enig når sjefredaktøren skriver: «For å skape engasjement og oppslutninger er det helt avgjørende å klare å tydeliggjøre de politiske forskjellene. Ethvert parti trenger politiske fiender og politiske frontlinjer. Kort sagt: Man behøver et visst nivå av leven og spetakkel og at noen er sinte på en.» Alt dette bør være ekstremt mye enklere for KrF å få til, enn for de fleste andre – spør du meg…

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere