Magne Berg

5

Dette er et skjørt prosjekt

Ikke alle KrF-ere har kommet over veivalget. Erna Solbergs valg om å gi Sylvi Listhaug ministerpost, viser mangel på respekt overfor KrF.

Publisert: 6. mai 2019

Noen innad i KrF er muligens fornøyd med valget av ­Sylvi Listhaug som minister, og svært mange ikke. Det er noe man ikke unngår. At ulike sentrale KrF-ere går ut med sine forventninger til Listhaug de nærmeste dagene, er helt naturlig.

For meg og flere KrF-ere med meg, er det overraskende at statsminister Erna Solberg velger Sylvi Listhaug, til tross for at det er partileder Siv ­Jensen som har hatt regien. Hun burde latt være i respekt for KrF spesielt, og Venstre til dels.

Dårlig timing 

KrF har hatt sterke konfrontasjoner med representanter fra Frp, hvor Listhaug var en av de mest fremtredende, men også med Frp sin politiske linje og retorikk. Videre hadde KrF en tøff prosess og periode i for-
bindelse med retningsvalget. For ­mange handlet dette om KrF sin ­identitet, og skuffelsen var stor for ­nærmere 50 % 
av partiets ­medlemmer da et knapt flertall på Landsmøtet­ ­valgte å gå i ­regjering med Frp. Flertall er flertall, og valget er tatt. Stormen har lagt seg, og forsoningen har sunket inn. Så skjer denne utvelgelsen.

I lys av dette er det oppsikts­vekkende og respektløst av stats­ministeren å ­utpeke en av de som provoserte mest og som var minst ydmyk, som satte ­menneskegrupper opp mot hverandre og gikk til ufine angrep mot for eksempel KrF.

Muligens har Listhaug lært. Sannsynligvis vil hun opptre på en annen måte framover, men er det egentlig ­poenget i dette? KrF er et parti som tror på tilgivelse, forsoning og nye s­janser, men her handler det om å ­bygge ­
fornyet tillit over tid før man får en statsrådpost i en regjering ­bestående av de man har tråkket mest på. Her handler det også om å understreke at ikke alt er greit i et offentlig rom, og spesielt ikke av nasjonens fremste ­tillitsvalgte, som statsråd og stortingsrepresentant.

Ytterliggående valg 

Kanskje noe underordnet, men til en viss grad ­dreier det seg også om ikke å provosere fram gamle følelser og reaksjoner fra en stor del av et samarbeidende parti, som egentlig ikke ønsket denne r­egjeringen.

Tross alt velger regjeringssjefen det mest ytterliggående. En sjef som i ­mange saker har vist styrke og visdom, og noe samlende, står i fare for å rippe opp i sår som ikke er leget.

Jeg tror KrF sin ledelse må reflektere over hvordan medlemsmassen i KrF reagerer på dette, og ikke «­gamble» med at sår er grodd og håpe at det ­tåler mer enn det gjør. Vi er mange som forventer en tydelig stemme fra våre ­sentrale tillitsvalgte i dialogen med øvrige partiledere og i regjeringen. Dette er et skjørt prosjekt.

Selv tenkte jeg da jeg fikk nyheten: «Skal jeg orke dette?». Det skal jeg, men tvilen bør ikke vokse sterkere enn den er.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere