Siri O. Kvalø

Kommunikasjonsrådgiver i Utviklingsfondet
2

En historie om å dele for å overleve

Somalia, april 2019: Jeg står inne på gårdsplassen til ekteparet Xasan og Xukun. Da deres landsby ble oversvømt av flyktninger på grunn av tørke, delte de alt de hadde.

Publisert: 6. mai 2019

Klimaendringer rammer brutalt og urettferdig. Heldigvis finnes det mange løsninger. Ekteparet lever av landbruk og husdyr, og de har fire barn fra tre måneder til åtte år gamle. Barna løper rundt og synes det er veldig spennende med besøkende langveisfra.

Vi diskuterer klimaendringer og hvordan endringer i vær­mønstrene merkes her hvor de bor. Utviklingsfondet har bygd en stor dam like ved deres landsby som gjør at de har tilgang til vann hele året. Det er en stor for­bedring for et lokalsamfunn som tidligere har vært prisgitt regntiden. Regnet pleide å komme til faste tidspunkt, men slik er det ikke lengre. Området har vært rammet av alvorlig tørke de tre siste årene.

Tøff sesong

 Xukun forteller at tørken var særlig ille i 2016. Da var det mange som flyktet fra nærliggende områder på grunn av akutt vann- og matmangel til deres landsby. Hun forteller at familien egentlig var godt for­beredte på tørken som kom, og at de hadde reserver med mat og vann i bakhånd. Da flyktningene kom, delte de villig med de som trengte det. Hun forteller om en tøff sesong hvor det ble stadig mindre å rutte med for alle sammen. Til slutt var det ikke noe igjen verken til hennes ­familie eller flyktningene i nærheten. Da var vi alle i samme båt, forteller hun.

Jeg spør henne hvorfor hun delte alt hun hadde, var hun ikke redd for å sulte selv? At barna skulle sulte? Da ser Xukun rart på meg. Hun skjønner ikke hva jeg mener med spørsmålet. Tanken på å skulle sitte med ressurser selv uten å dele med andre i nød er helt fremmed. Jeg blir flau over å ha stilt spørsmålet og pensler samtalen over på barna. De to eldste går på skolen, og de to yngste skal også det når de blir store nok. Det er ekteparet stolte av. Det er ingen selvfølge å ha mulighet til å sende alle barna sine på skolen. Her i dette området er det vanlig å måtte velge ut noen av barna. Da er det alltid guttene som sendes på skolen, mens jentene må stelle hjemme.

Klimatilpasning

Dammen gir trygghet for familien vår, forteller ekteparet. Tidligere måtte de kjøpe vann fra byen hver gang det gikk tomt mellom regn-­tidene, og det var veldig dyrt. Nå kan pengene heller brukes på familien. De har bygd seg et bedre hus med tak av metall, har tilgang til variert og næringsrik mat, og barna kan gå på skolen. Det gir håp for framtiden.

Klimatilpasning i praksis handler om å bevisstgjøre lokal­befolkningen om hva som skjer med klimaet, hvordan de vil rammes og om å gi de redskapene som skal til for å tilpasse seg endringene.

Det er ikke alltid så mye som skal til. Konstruk­sjoner som holder på regnvannet over tid, klima­tilpassede landbruksmetoder og forbedrede frø som gjør det mulig å dyrke mat også
under vanskelige forhold bidrar til å minske behovet for nødhjelp når krisen inntreffer. Som regel vet lokalbefolkningen godt hvor skoen trykker og klarer selv å gjøre de nødvendige tiltakene med litt støtte fra ­aktører som Utviklingsfondet. Det handler om å investere i de gode løsningene som gjør at flere kan klare seg selv, også i klimaendringenes tid.

I 2011 døde en kvart million mennesker av sult i Somalia. Halvparten av disse var barn. I dag lever en av ni mennesker i sult på verdensbasis. De siste­ årene har antall mennesker som lever i sult økt, etter lang tids nedgang. Klimaendringer er en av hovedårsakene, ifølge FN. Det er liten tvil om alvoret verden står ovenfor. Det haster å gjøre noe.

Politisk vilje

Det er ingen ­andre sektorer som er så avhengig av været som det landbruket er. Bønder verden over merker klima­endringene først og hardest. Det blir det etter all sannsynlighet mer av i årene som kommer. Det er nødvendig med et økt ­fokus på mat for framtiden.

Den politiske utviklings­debatten står ikke i samsvar med ­alvoret vi står ovenfor. Det trengs en ­solid opptrapping av ­
arbeidet med å gjøre verdens matproduksjon i bedre stand til å møte de endringene som kommer – og som for mange er her allerede.

Klimatilpasning i landbruket må få langt større oppmerksomhet framover. Spørsmålet er om det finnes politisk vilje til å dele mer av vårt overskudd slik at flere familier kan oppleve den utviklingen Xasan og Xukun fikk til da de trengte det mest.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
20 dager siden / 8199 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
21 dager siden / 6176 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
15 dager siden / 3324 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
10 dager siden / 2568 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
18 dager siden / 2125 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1791 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
rundt 1 måned siden / 1744 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
8 dager siden / 1658 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
4 dager siden / 1595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere