På lag med jenter i humanitære kriser

Da Zainab* var 14 år, ble hun bortført av Boko Haram til en leir i skogen hvor hun ble voldtatt gjentatte ganger. Etter måneder med tortur og misbruk ble hun gravid og fødte en datter.

«Jeg ble tvunget til å gifte meg med en av mennene», forteller Zainab. «Hver gang jeg strittet imot voldtekt, fikk jeg 30 stokkeslag.»

På fjerde forsøk lyktes hun å rømme, og etter flere dagsmarsjer ble hun endelig gjenforent med familien. Zainab er blant de heldige; familien har tatt imot henne med åpne armer, men mange andre i samme situasjon blir stigmatisert og utestengt.

Stoppe vold og styrke beskyttelse

Boko Harams stadige angrep i landene ved Tsjadsjøen og syklonen Idai og oversvømmelsene som nylig rammet det sørøstlige Afrika, danner et dagsaktuelt bakteppe for den forestående giverkonferansen Ending Sexual and Gender Based Violence in Humanitarian Crisis i Oslo, som UNOCHA og Norge er vertskap for. Konferansen skal mobilisere politisk støtte, belyse gode tiltak respons og forebygging og forplikte givere til å gi midler til kampen mot kjønnsbasert vold i kriser.

Det er viktig og bra at regjeringen har løftet seksualisert og kjønnsbasert vold så høyt. Når utenriksminister Ine Eriksen Søreide ønsker statsledere og beslutningstakere velkommen til Oslo denne måneden, er det nettopp for å diskutere hva som må gjøres for å stoppe vold og overgrep mot kvinner under humanitære kriser og styrke beskyttelsen av sivile. Konferansen skjer bare uker etter et mislykket forsøk på å styrke jenters og kvinners vern i krise og konflikt gjennom en ny resolusjon i Sikkerhetsrådet i FN.

Sårbare tenåringsjenter

Unge jenter er alltid ekstra sårbare under humanitære kriser. Historien om Zainab viser hva unge jenter kan utsettes for i krisesituasjoner. Kjønnsbasert vold rammer særlig tenåringsjenter og får store fysiske og psykiske konsekvenser. Likefullt er jentene usynlige og faller mellom to stoler når myndigheter og nødhjelpsaktører identifiserer behov og gjennomfører tiltak under og etter humanitære kriser.

Tenåringsjenter er ikke lenger barn, men de er heller ikke voksne kvinner. Det humanitære systemet makter ikke å fange opp deres særskilte sårbarhet. Regjeringen har prisverdig økt innsatsen for utdanning i kriser. Likevel forteller jentene vi treffer, at mange ikke tør å gå ut fra de områdene de føler seg trygge. Skoleveien er ofte farlig for jenter, og i tillegg er mange foreldre overbeskyttende og holder dem igjen hjemme.

Frykten for vold og overgrep er reelt til stede. Til tross for at det finnes lite statistikk som dokumenterer jenters situasjon i humanitære situasjoner, har Plan kartlagt unge jenters sårbarhet gjennom flere store studier. Rapportene, blant annet fra landene rundt Tsjadsjøen, bygger på dybdeintervjuer med tenåringsjenter som forteller at overgrep, vold og det å bli giftet bort er det de frykter aller mest.

Mindre likestilling og flere barneekteskap

Hvorfor er tenåringsjenter særlig utsatt i humanitære kriser? En forklaring er at i samfunn med lav grad av likestilling og hvor jenter og kvinner har lite innflytelse over egne liv, er det sannsynlig at kjønnsdiskrimineringen forsterkes når det oppstår humanitære kriser. Når de samfunnsstrukturene som vanligvis beskytter jentene, faller sammen, opplever jentene at de blir mer utsatt.

At tenåringsjenter får bo med familien sin under kriser er heller ikke en garanti for å bli beskyttet mot vold og overgrep. I dag vet vi at tvangs- og barneekteskap øker når krisene rammer. Vi ser trenden i krig og konflikt, og vi ser at den skadelige praksisen med å gifte bort jentene øker når land rammes av naturkatastrofer. I det sørlige Afrika har mange mistet levebrødet på grunn av syklonen Idai. Når familiens levebrød og inntekter forsvinner, stiger antallet jenter som blir utsatt for tvangs- og barneekteskap. Humanitære kriser har med andre ord en sterk kjønns- og aldersdimensjon som vi ikke må overse.

Lytt til jentene

Zainab drømmer om å bli lærer, og er i dag elev ved Plan Internationals “hurtigskole” for å ta igjen tapt skolegang. Hun mottar også rådgivning og psykososial støtte gjennom våre mobile hjelpeteam.

Konferansen i Oslo blir en viktig arena hvor vi også må se hva på som kan gjøres for tenåringsjentene. Hvis vi ikke når ut til tenåringsjentene, får det langvarige og ødeleggende konsekvenser for jentene selv, for familiene og for samfunnet. Plan International Norges anbefaling til regjeringen er å jobbe helhetlig; jenter må beskyttes mot vold og overgrep, og ha tilgang til utdanning og helsetjenester som er tilpasset både kjønn og alder. Jenter Plan har snakket med, peker på at de trenger å lære seg ferdigheter som på sikt kan gi økonomisk trygghet og uavhengighet. Derfor må vi snakke med jentene selv om hva som skal til for at de i humanitære kriser kan få mer makt over egne liv og påvirke beslutninger som har betydning for fremtiden deres – også etter krisen.

*navnet er endret for å beskytte identiteten hennes