Beskytt oss mot konspirasjonsteorier

Digitale plattformer som Face­book og YouTube har enorm påvirkning på det offentlige ordskiftet og får stadig større makt og innflytelse over livene våre. Ikke bare hva vi velger å kjøpe, men også hvilke nyheter vi skal lese og hva vi skal stemme. Slik utfordrer de forretningsmodellen til de etablerte mediehusene. Algoritmene deres gjør også konspirasjonsteorivideoer til klikkvinnere, spesielt blant unge.

I essayet YouTube, the Great­ Radicalizer (New York Times, 10. mars 2018) argumenterer forskeren Zeynep Tufekci for at You­Tube trolig er et av de mest effektive instrumentene for ­radikalisering i det 21. århundret. Hun argumenterer med at sensasjonelt innhold klikker bedre og får deg til å bli lenger. Det er effektivt for forretningsmodellen til Google og de andre teknologi­gigantene.

Åpenhet.

Av hensyn til ytringsfriheten, skal vi være varsomme i møtet med denne problemstillingen. Men vi må møte den, det må bli slutt på å gjemme seg bort og håpe dette bare går over. Da Utdanningsminister Jan Tore Sanner ble utfordret på problemstillingen av NRK, var hans svar å vise til viktigheten av opplæring i kildekritikk. Dette er jeg helt enig i, og Arbeiderpartiet har vært opptatt av dette i mange år. Men jeg mener vi er kommet dit at det må diskuteres om dette er det eneste svaret.

Vi vet fra presseetikken at åpenhet og debatt om redaksjonelle valg og prioriteringer har stor betydning. En løsning kan derfor være at myndighetene stiller krav til åpenhet om hvordan store plattformer utarbeider retningslinjene. For press og krav om åpenhet virker.
Google kunngjorde tidligere i år at de skulle endre sine algoritmer slik at de ville anbefale færre konspirasjonsteorier. Dette skulle riktignok kun begrenses til USA og fungere slik at de i større grad skulle nedprioritere videoer som var i «grenseland» i forhold til YouTubes retningslinjer. Så det er uten tvil mulig å ta grep, og mulig for myndighetene å stille krav.

Minimum.

Jeg mener det er en selvfølge at Norge gjør dette, om ikke annet enn for å skjerme skoleelever mot konspirasjonsteorier. I Storbritannia vurderer de nå å ta skrittet lengre. Der har den såkalte Cairncross review, en rapport bestilt av regjeringen, tatt til orde for en egen regulatorisk enhet for å bekjempe falske nyheter. Om en egen enhet er svaret for Norge, er jeg usikker på, men vi trenger større skyts i kampen mot falske nyheter enn faktisk.no. De globale teknologigigantene får stadig større makt og innflytelse over livene våre. Det er på tide at vi starter å kjempe tilbake.

Som et minimum – og første steg – må vi i alle fall kunne­ ­kreve at disse plattformene deltar i debatten om sin påvirkning på offentligheten i Norge. Det skal ikke være nødvendig at norske redaktører må rydde førstesiden sin for å få dem i tale, slik Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen måtte gjøre med sitt brev til Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Google kan begynne med å svare på dette: Hvilke grep skal dere ta for at YouTube skal slutte å spre konspirasjonsteorier i Norge?