Pål Georg Nyhagen

186

Den selvgode moralismen

Det kan ikke sies for ofte: Om man selv ikke går i takt med de verdier en hevder å identifisere seg med, så har man annullert enhver rett tl å kritisere andre. Det man faktisk gjør har nok en tendens til å overdøve det man sier: Og det er det vi gjør som overbeviser folk flest.

Publisert: 3. mai 2019

Når elendigheten man forakter finnes i eget indre, så synes den ikke. Men vi skal altså ikke forakte vår neste slik vi forakter oss selv:

Kommentarfeltene i Resett er virkelig et begredelig kapittel: Etisk sett, så er det vel få mediale møteplasser som til de grader anskueliggjør de mørkeste og mest primitive uttrykksformer som her i denne nettavisen. Personangrep, uthenginger, ekstreme ensidigheter uten syn og sans for nyanser; sarkasmer, ironi og spissformuleringer: En adferd som får et fuktig, dionysisk og høyrøstet russetreff en sen lørdag kveld til å virke som en ettertenksomhetens, humanitetens og dybdetenkningens dialogfremmende friske oase. 

I varierende grad selvsagt, men tendensen er tydelig: Resett stiller seg helt klart i en posisjon hvor de i medmenneskelighetens- den gode etikks- og demokratiets navn må akseptere å motta tydelig kritikk. Den er berettiget. Kommentarfeltene river ned den smule troverdighet og seriøsitet som Resett gjerne ønsker.

Usaklig motpol

Dog er det pussig å se kommentarfeltene på Facebook til flere av Resetts kritikere; heller ikke her er det refleksjon, analyse og dannelse som preger flere av innspillene: Enkelte politikeres og andre kjente mediefolks kommentarfelt ser ut til å være ditto mørke ekkokamre preget av de sterkeste spissformuleringer, sarkasmer, ironi, dirty personangrep og demonisering av meningsmotstandere. Mest tydelig når f.eks. Sylvi Listhaug er tema. Men også ellers. Det går på politiske sym- og antipatier. At Listhaug fortjener kritikk, er én ting. Og kritikk er også helt greit og til tider nødvendig i enhver god diskurs. Noe annet er det massive, primitive og ensporede kjør Listhaug utsettes for fra enkelte. Altså nettopp av kritikerne av Resetts søpleytringer i kommentarfeltene der. Refleksjon, argumentasjon, drøftelser og saklighet er til tider like fraværende her i de egne kanalene. De etiske, humane prinsipper og referanser, som med rette benyttes i kritikken av Resetts kommentarfelt, er plutselig glemt. Det som før var kritikkverdig i retorikken er altså brått helt greit: 

Det er altså legitimt å uttrykke seg negativt og destruktivt like vel (!). Bare målet man skal ramme «fortjener det». Hvilket fører til at medmenneskelighet og humanisme blir å anse som situasjonsbetingede verdier som hentes frem ad hoc, og tydelig nok mer som sosiale markører og hendig verktøy i retorikken. Altså ganske enkelt moralsk farvede overflatefenomener; mer som pyntegjenstander som trekkes frem ved behov. 

Kollektive krefter

Det er m.a.o. sym- og antipatien som er de avgjørende instanser forut for konklusjon og ytring for den enkelte. ikke samvirkningen av tenkning, følelser, aktiv lytting og medmenneskelighet -og dermed går man igjen glipp av muligheten til ettertanke, sunn selvevaluering underveis, dialog og vekst. Og NB: De ikke gjennomskuede sympatiene og antipatiene som impregnerer virkelighetsbildet er som sterkt farvede brilleglass; de forvrenger virkeligheten. Og dermed kan man tråkke farlig feil. Flere er grovt rammet av kollektive krefter som i takt og unison enighet har veltet frem her. M.a.o. er sympatier og antipatier enhver sosial utviklings største fiender. 

 Og jeg som naivt nok trodde at det var Resetts sitt kommentarfelts sterke preg av alt for enkle, spissformulerte uttrykksmåter og retoriske skitne metoder som var målet for kritikken? Og en slik kritikk er da også like berettiget som nødvendig. Men enkelte ser visst ut til å tro at det er det politiske fortegnet foran parantesen med den spisse og ensporede retoriske skittkastingen og elendigheten som avgjør om innholdet er positivt eller ikke. 

Overdøvende handlinger

Dette står til stryk. Når man opptrer så og si på samme måte selv i "egne" sammenhenger og ekkokamre, så annullerer man sin etiske rett til å være moralsk forurettet mot f.eks. Resetts kommentarfelt.

Det kan ikke sies for ofte: Om man selv ikke går i takt med de verdier en hevder å identifisere seg med, så har man annullert enhver rett til å kritisere andre. Det man faktisk gjør har nok en tendens til å overdøve det man sier: Og det er det vi gjør som overbeviser folk flest.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4973 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4748 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2593 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2307 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1791 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1752 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1513 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1370 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1301 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
8 dager siden / 1191 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere