Nils-Petter Enstad

99

Fra Amos til Lasarus - en preken for 1. mai

I mange lokalsamfunn er det fremdeles slik at programmet for 1. mai begynner med en gudstjeneste. Å skulle preke i en 1. mai-gudstjeneste er utfordrende på flere måter. En utfordring er dagens egenart som kampdag og med den politiske dynamikken som kunne ligge i det. En annen utfordring var i hvert fall tidligere rett og slett å finne en egnet prekentekst.

Publisert: 29. apr 2019

I de tekstrekkene man hadde helt fram til i 2011, var det «den gylne regel» som dominerte, to tekster fra Lukas, som handler om denne «regelen» og om å elske sine fiender. Som predikant oppfatter jeg begge disse tekstene som lite spennende. De kan begge lett kan ende i forholdsvis generelt snikksnakk om å være greie mot hverandre. Litt Kardemommelov, liksom. Og det er mye godt å si om kardemommeloven, men kristendom er det ikke.

«En refser av Guds nåde»
Tekstene som settes opp nå er av et litt annet slag. Disse er hentet fra tekstrekkene for gudstjenester 1. mai. I en av evangelietekstene er temaet Jesu utfordring til betingelsesløs gjestfrihet: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde» (Luk 14, 12-13).

Enda mer kraft er det i teksten fra profeten Amos, denne refser av Guds nåde, så å si, som skildrer de kommersielle kreftene i samfunnet som bare venter på at høytidene og helligdagene skal ta slutt, så de kan begynne å kjøpe og selge igjen, for «Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn» (Amos 8, 5-6).
            Begge disse tekstene kan med letthet anvendes på mange aktuelle situasjoner, selv i vår tid. Og blant tilleggs-tekstene man kan velge, finner vi Jesu liknelse om den rike mann og Lasarus.

Derfor overskriften: «Fra Amos til Lasarus».
            La oss begynne med profeten Amos – en gjeter som nærmest kom ut av ingenting og refset kongen og maktstrukturene. «Herren skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem!» Slik åpner han sine profetier.
            Amos får meg til å tenke på en av de mest særpregede skikkelsene fra den svenske arbeiderbevegelsens historie. Fabian Månsson het han – han var opprinnelig frelsessoldat og satt mange år i den svenske Riksdagen.
            Ved et landsmøte i det sosialdemokratiske partiet skal han ha refset både partiet og ledelsen for at de var blitt så altfor selvtilfredse. Innlegget hans skal ha endt med at han pekte mot bordet der sentralstyret satt og ropte: «Herren er trøtt av dere!»  Deretter forlot han møtet. 

Kanskje noen skulle ha sagt noe liknende i dag?
I nær sagt hvilket som helst parti?
Herren skal tordne fra Sion!
Herren er trøtt av dere!
           
Eller den fattige Lasarus i Jesu liknelse – han som ble utnyttet, oversett og glemt.
            Liknelsen om den rike mann og Lasarus er ikke noen enkel tekst å fortolke. Den kan veldig lett forstås dit hen at den som er fattig blir alltid frelst, mens den som er rik går fortapt.
            Evangeliet er ikke slik.

Jeg leser teksten som en liknelse om forvalterskap.
            Jeg leser den som en liknelse om sosialt og menneskelig ansvar. Det var der den rike mannen trådte feil. Vi ser det samme i en annen liknelse; den om den rike bonden. «I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal da ha alt du har samlet?»
           
Profeten Amos: «Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet! Dere sier: «Når er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!»
            
Og konklusjonen: «Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri vil jeg glemme noe av det de har gjort!»      

Da er det kort vei fra profeten Amos til frelsessoldaten og politikeren Fabian Månsson: «Herren er trøtt av dere!»

Aktuelle debatter          
Det er også en kort vei både fra Jesus og profeten Amos til aktuelle debatter i dagens virkelighet og dagens Norge.
Jesu ord hos Lukas virker – i hvert fall for denne predikant! – høyst relevant med tanke på debatten om asylbarna, og det substansielle i refsen fra Amos kan være relevant for noe så prosaisk som åpningstidsdebatt og det stadig sterkere presset mot folks kvalitetstid, fritid, rekreasjonstid. Dette presset møter både ansatte og kunder.
           
At «politikk og religion» ikke hører sammen, er en retorisk øvelse som er blitt gjentatt så ofte og så slapt at den for mange representerer en ren selvfølgelighet.
            Men tilsynelatende selvfølgeligheter bør utfordres og etterprøves. For noen av oss vil «politikk og religion» da høre nesten organisk sammen.

Troverdighet?
Jeg har en kristen bakgrunn som gjør det naturlig å spørre: Hvor troverdig er rå kommersialisering i møtet med Amos?
Hvor troverdig er isolasjonisme og proteksjonisme i møtet med Jesu ord om gjestfrihet?
Hvor troverdig er selvopptatthet og egoisme i møtet med liknelsen om den rike mann og Lasarus?
Hvor troverdig er det å forbruke der Bibelen sier vi skal forvalte?
           
Historien har vist altfor ofte at en kristen bekjennelse og en kristen kultur i seg selv ikke behøver å være noe dike verken mot utnyttelse, kommersialisering eller miljøvandalisme. Både forbrytelser og forsømmelser kan skje med follede hender.
           
Det finnes ikke bare én fortelling om forholdet mellom makt og kirke, politikk og kirke, i historien, det finnes mange.
            Det finnes fortellinger om kirken som opprører mot maktbruk og utnyttelse, og det finnes fortellinger om kirken som maktens servile medspiller og seremonimester. Begge disse fortellingene er «sanne», isolert sett, men ingen av dem er det dersom man bare velger den ene versjonen.
I tillegg har man den tredje fortellingen, nemlig den om at kirken verken applauderte eller revolterte, men bare var taus. På mange måter er det den mest pinlige.

Gudstjenester
Fremdeles er det mange steder der 1. mai-feiringen blir åpnet med en gudstjeneste. Den bevegelsen som trolig har de lengste tradisjonene når det gjelder gudstjenestelige markeringer av 1. mai-dagen i Norge, er Frelsesarmeen.
            Det har neppe vært de partipolitiske markeringene som har preget disse samlingene sterkest i historiens løp, selv om mange frelsessoldater har vært politisk aktive og i partier over praktisk talt hele det politiske spekter.
            Samtidig har Frelsesarmeen hatt tradisjon for å gå inn samfunnsoppgaver som nødvendigvis også måtte omfatte politiske prosesser.
            Frelsesarmeens slumsøstre var blant pionérne både i hjemmesykepleien og eldreomsorgen her i landet.
            Og Frelsesarmeen er vel ett av de få miljøene der ordet «kamerat» fremdeles kan brukes på en naturlig måte.
           
William Booth sa det slik: «Man kan ikke forkynne evangeliet for en mage som skriker av sult.»
Er ikke det en preken for 1. mai i én eneste setning?

Denne teksten baserer seg på manuskriptet til en tale som forfatteren holdt på Frelsesarmeen i Sarpsborg 1. mai 2012

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere