Katrine Seel

1

Når teknologiutvikling utfordrer abortdebatten

Reaksjonene i abortdebatten har vært massive, og blant dem som har vært mest kritiske, har argumentasjonen vært så steil at en konstruktiv, politisk debatt nærmest har vært umulig.

Publisert: 28. apr 2019

Diskusjonene knyttet til selvbestemt abort ser ut til å fortsette, og ble igjen et tema i media da det ble foreslått på Aps landsmøte å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Dette sa heldigvis landsmøtet nei til. Som Berit Aalborg skriver i sitt innlegg i Vårt Land 07.04.2019, har det politiske klimaet i abortdebatten i høst og i vår vært så polarisert og opphetet at diskusjon av nye abortvedtak bør vente.

Forslaget som regjeringen nylig har sendt på høring, er at abortloven skal utvides med en ny paragraf, 2a, som vil slå fast at fosterreduksjon regnes som svangerskapsavbrudd. Det påvirker kvinnens mulighet til å få utført fosterreduksjon av ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap. Her foreslås det at dette bør avgjøres av en nemnd.

Høringssvarene har den siste tiden vært lagt frem i media, og kan gi inntrykk av at de ulike fagmiljøene er uenige i de medisinsk-faglige vurderingene som ligger til grunn for nemndbehandling. Dette er en feilslutning og blir omtalt på Kristin Clemets blogg 24.04.2019.

Generelt har innholdet i paragraf 2a, og forskjellen mellom den og 2c, fått lite oppmerksomhet.  I stedet har flere av opposisjonspartiene brukt debatten som en profileringssak, og kalt forslaget illiberalt, bakstreversk og kvinnefiendtlig. Særlig Arbeiderpartiet går hardt ut og kaller det en "historisk innskrenkning av abortloven". Dette er problematisk på flere måter, og gir lite rom for at både samfunnet og teknologien utvikler seg.

For det første er det upresist å si at forslaget om paragraf 2a er en innskrenkning av abortloven. Som Kristin Clemet skriver på sin blogg 19.02.2019, har fosterreduksjon av friske fostre aldri vært politisk behandlet. I en periode der fosterreduksjon ble mulig, men ikke regulert, ble det av legene som utførte inngrepene, oppfattet som et hull i loven. Legene påpekte at fordi de fleste inngrepene ikke kan utføres før etter 12. uke, som i dag er grensen for selvbestemt abort, bør beslutningen tas av en nemnd. Legene ble ikke hørt, og dagens praksis er basert på Justisdepartementets tolkning av eksisterende lovverk. Uavhengig av politisk standpunkt, bør man være enige i at lovanvendelsen i en så viktig sak bør vedtas i Stortinget. Da er det også uheldig om det ikke skal debatteres.

Både paragraf 2a og forslaget til endring av paragraf 2c har blitt anklaget for å være et angrep på kvinners rettigheter. For paragraf 2a mener jeg dette blir direkte feil. En slik praksis har aldri vært en del av abortloven, men har blitt mulig i takt med at det har skjedd store fremskritt innenfor medisinsk teknologi.

I dag ser vi stadig hvordan framveksten av ny teknologi skaper nye muligheter, samtidig som det også introduserer nye og krevende etiske problemstillinger. Fosterreduksjon av friske fostre introduserer etiske dilemma som kommer i tillegg til dem som blir nevnt i diskusjonen om kvinners selvbestemmelsesrett til abort. Man står ikke lenger overfor valget mellom å få barn eller ikke, men man får muligheten til å påvirke utfallet av en graviditet. I dag er det legen som bestemmer hvilket foster som fjernes ved en fosterreduksjon, men det er ikke gitt at dette vedvarer. Slik kan man også se for seg at fosterreduksjon kan gå fra muligheten til å påvirke antall barn, til også å involvere beslutninger knyttet til egenskaper ved barnet.

Hovedpoenget mitt er at fosterreduksjon av friske fostre er en svært vanskelig problemstilling. Selv om det er få kvinner som utfører et slikt inngrep hvert år, i 2018 var tallet åtte, er det liten grunn til å tro at en kvinne kommer til en slik beslutning uten at det er tungtveiende grunner for å faktisk gjennomføre det. Muligheten til å utføre fosterreduksjon av friske fostre forsvinner heller ikke ved innføring av en nemnd, for nemnden vil også vektlegge kvinnens oppfatning av egen situasjon. Enten man er for eller mot forslaget om at dette skal behandles i en abortnemd, ønsker jeg meg en debatt der det er rom for å være uenig. Det bør være mulig å argumentere både for og imot en regulering av fosterreduksjon, uten å bli kategorisert som enten feminist eller kvinnefiendtlig. Nettopp fordi kvinnens rett til selvbestemt abort i Norge står sterkt, bør vi vise at andre aspekter knyttet til abort, også tåler debatt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere