Anita Ellefsen

Klinikkleder Trasoppklinikken
1

Hvor ble det av ruspolitikken, KrF?

KrF må stå opp for ruspolitikken, og ikke la regjeringspartner Frp få dominere feltet.

Publisert: 25. apr 2019

Den viktige ruspolitikken har havnet i skyggen av regjeringssamarbeidet med Frp. Det er alvorlig. Når KrFs landsmøte denne helgen velger ny ­partileder, må ruspolitikken løftes høyt på dagsorden.

Rusavhengighet er en av sam­funnets største utfordringer. Veien til rus­avhengighet kan være kort for noen, og så uendelig lang og kronglete ut igjen. For å lykkes med å hjelpe dem som sliter må KrF løfte ruspolitikken på dagsorden. Og for å lykkes med det, må de ta opp kampen med regjeringspartner Frp, selv her hvor avstanden mellom de to størst.

Enige om frivillighet

En samlet ­regjering er enige om å satse på frivilligheten. I regjeringsplattformen slår regjeringen fast at de vil «føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet». ­Regjeringen har ambisiøse målsettinger når det gjelder styrking av rus og psykisk helse, og ønsker å «styrke samarbeidet med frivillige og andre private aktører for å legge til rette for et mangfold av tilbud».

Dette er et godt utgangspunkt! Som ansvarlig for et behandlingstilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, vil jeg berømme regjeringens ønske om mer samarbeid med frivillige ­aktører. Rusmidler er en del av vår kultur, og helsetjenesten alene kan aldri ­erstatte menneskelig engasjement, sosiale bånd og gode nettverk. Livet leves ikke i institusjoner, det leves der vi ferdes, og der rusen er tilgjengelig.

Hovedproblemet er regjeringens mangel på konkrete tiltak. Her må KrF bruke utestemme i møte med sine ­regjeringskolleger. KrF må være ­garantisten for at ønsket frivillighet blir til konkret og reell politikk.

Å løfte ruspolitikken vil være i tråd med det sosialt ansvarlige KrF ­mange kjenner. Det vil være å løfte dem som har havnet på utsiden av det gode lag, og som sliter for å komme seg ­tilbake. Det vil være medmenneskelighet i praksis. Det vil dessuten være i tråd med stolte tradisjoner som ser ­enkeltmenneskene, ikke bare dem som ­trenger hjelp, men også ildsjeler som brenner for å hjelpe andre på frivillig basis.

Varig rusfrihet

Den virkelige ­jobben for rusavhengige mennesker ­starter etter utskrivning fra en behandlingsinstitusjon. Det er dokumentert at ­pasienter som knytter seg til selvhjelpsgrupper, har bedre utsikter til å bli varig friske enn andre.

Derfor må Regjeringen kreve at frivillighet i oppfølgingen av rus­avhengige teller når kontrakter skal tildeles. Det gjør de ikke i dag.

Frivillighet er viktig og mer enn et honnørord. Derfor bør også KrF ­komme mer på banen når det gjelder å satse på frivilligheten i rus­behandling – ut over formuleringer i regjeringserklæringen.

Still krav

Det er mulig å ­stille krav om frivillighet i ­oppfølgingen av rus­avhengige gjennom anskaffelses­avtalene som regulerer det ­offentliges samarbeid med private ­aktører innenfor ­spesialisthelsetjenesten. 
En ­anskaffelsesprosess er en ­mulig-
het til å bringe frem nettopp de ­kvalitetene man vil ha av ­sam-
arbeidende ­(private) aktører. Det er mulig å s­tille ­tydelige krav om frivillighet ved kjøp av ­behandlings-
plasser hos ­ulike ­aktører. Anskaffelsene slik de har vært ­utformet, ­bringer ikke fram frivillighetens mer-
verdi.

Hvis KrF virkelig vil satse på rus­politikk, bør de stille strengere krav til at behandlingsinstitusjoner tar med frivillighet i oppfølgingen av rus­avhengige. Fordi vi vet at det virker.

Anita Ellefsen

Klinikkleder Trasoppklinikken

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere