Oddvar Søvik

6

Torinokledet - en kritisk gjennomgang

Geir Wigdel har en artikkel i Verdidebatt der han stiller en del kritiske spørsmål om Torinokledet. Her er noen kommentarer:

Publisert: 25. apr 2019

Torinokledet, en kritisk gjennomgang!

Av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik, forfattere av flere bøker om Torinokledet. Vi har begge studert emnet siden 1980 og sett Likkledet i original i Torino, både i 2010 og 2015.

Her er våre kommentarer til Wigdels kritikk:

Ingen kan vel svare på hvorfor Jesus ville etterlate en avbildning av seg selv, så det går vi ikke inn på. Men tallrike tilhørere til de mange foredragene vi har holdt om emnet har sagt at de synes dette var trosstyrkende, og da har det i alle fall én hensikt. Vi tror dette er et tegn for vår tid.

Wigdel påstår at avtrykket antyder at Jesus var mer en romer enn jøde. Romerne hadde ikke langt hår, skjegg og bart. Flere antropologer karakteriserer mannens hår og skjegg som en ortodoks jøde ville ha det på Jesu tid: Har Wigdel hørt om en eneste romer med korketrekkerkrøller foran ørene, påbudt i 3. Mosebok 19,27, slik mannen i Likkledet har? Cfr. den fremste på hårfasonger, John C. Iannone: The Three Cloths of Christ, 2010:17.

Wigdels bortforklaring av at avtrykket er et negativ, synes vi er «latterlig». Pussig at denne forfalskeren da laget et bilde av Frelseren som var fullstendig brudd med all tradisjon og fullkomment utenkelig i samtiden. Ingen kunstner ville ha fremstilt Jesus som naken, heller ikke med fire fingre, nagler i håndleddene i stedetfor i håndflaten og speilvendt.  En annen ting er at til og med i dag kan ingen klare å kopiere det med de samme kjemiske og fysiske egenskaper eller forklare hvilken teknikk denne fyren må ha brukt. Avtrykket er 6/1000 mm dypt. Umulig å få til ved fysisk berøring.

Dr. Paulo Di Lazzaro, ENEA (The Italy National Agency for New Technologies), i Frascati utenfor Roma har sammen med sitt team drevet eksperimenter med ultrafiolette lysstråler på lintøy de siste fem årene. Hensikten har vært å skape et liknende avtrykk som Likkledet i Torino og med samme fysiske og kjemiske egenskaper. Dette har han slett ikke fått til.

Han sier: «Det ultrafiolette lyset som er nødvendig for å skape dette avtrykket, overstiger all den energien som er tilgjengelige fra samtlige UV-lyskilder i dag. Det ville kreve lysstøt med kortere varighet enn 40 milliarddeler av et sekund og styrke i størrelsesorden flere milliarder watt for å misfarge kledet uten at de trengte igjennom og ødela det. 

Dersom den mest avanserte teknologien som er tilgjengelig i vår tid, ikke kan produsere en kopi av avtrykket på Likkledet, hvordan kunne dette ha blitt utført av en svindler i middelalderen?»
(Kilde: www.shroudenigma.com – filmen A Great Injustice, 2016.)

Når det gjelder avtrykk av plantearter og pollen, anbefaler vi at Wigdel leser en av floraene om Likkledet, bl.a. av den fremste botanikeren i Israel, som vi selv har hørt i foredrag om emnet, Avinoam Danin, professor ved University of Jerusalem: Botany of the Shroud (2011).

Hva angår C-14-dateringen, så har Jostein Andreassen skrevet en bok om emnet med en mengde kildehenvisninger, Likkledet i Torino. C14-dateringen 1988 – hva skjedde? (2018). Les denne boka om C-14-dateringen og bli sjokkert, slik som flere har sagt etter å ha de har lest den. Hele denne testen var en vitenskapelig katastrofe.

Raymond Rogers artikkel fra 2005, der han avslører at delen som ble tatt til C14-prøven, var en senere lapp, ble antatt av det velrenommerte tidsskriftet Termocimica Acta og ble «peer- reviewed», først av et team på fem og så av et annet, det siste hadde ni medlemmer. Rogers fant spleiser i trådene, at tøyet fra prøven var spekket med fargestoffet alazarin som ble tatt i bruk i Europa først på 1400-tallet, bomull spunnet inn i trådene samt mengder av aluminium, ikke noe slikt fantes i det øvrige klede. På den tiden prinsesse Margrethe av Østerrike, som eide Likkledet på 1500-tallet, fikk klippet av et stykke av kledet for å ha som et relikvium i kirken sin, var det vanlig at hvert hoff hadde et eget tekstillaug der en først kunne kalles «mester» før en kunne reparere lintøy og gobelenger med teknikken invisible mending, en teknikk tekstileksperter kjenner i dag. - Om «Invisible mending», les The Frenway System of French Reweaving, Fabricon Company 1954. «French Reweaving» er et annet navn for «Invisible mending».


 C-14-folkene ble sterkt advart av forskerteamet STURP om å ta ut prøve der de faktisk gjorde det, fra «det aller mest uheldige stedet på Kledet». Se forskjellen på tøyet i original og lapp om det blir belyst bakfra med farget lys i nevnte bok om C-14, side 138 og 139!

At avtrykket er tredimensjonalt, kan lett vises på en datamaskin. Et slikt bilde, fotografert av Thierry Castex, kan sees i den nevnte C-14-boken, s. 74. Den store undersøkelsen til STURP, der de selv sier at mer enn 400 forskere var involvert og de brukte mellom 100 000 og 150 000 timer etter å ha forberedt seg og samlet avansert utstyr i 19 måneder, konkluderte med at avtrykket var dannet mens det lå en pisket og korsfestet mann inne i det og at det ikke var produkt av en kunstner, se  https://www.shroud.com/78conclu.htm.

Dette faktum at kirkekunsten forandret seg i samsvar med ansiktet til Jesus på Likkledet, har Jostein Andreassen også skrevet en bok om, på grunnlag av 19 studiereiser over mange år til Middelhavsområdet: Jesu ansikt. Hvordan så Jesus egentlig ut (2018). Her har Wigdel misforstått: Ansiktet kunne godt ses, males eller kopieres som et mosaikkbilde før 1898. Det skjedde da også umiddelbart etter at det ble gjenoppdaget i Edessa i 544, jf. Jesus som Pantokrator fra Sinaiklosteret fra ca 545 og en mengde andre slike utover fra denne tiden av. Men i 1898, da det ble fotografert for første gang, kunne det ses mye tydeligere. Om det ikke kunne ses, slik Wigdel tydeligvis innbiller seg, hvordan kunne det da i det hele tatt ha kunnet bli fotografert i 1898? Hvorfor skulle da tre millioner mennesker møte opp for å se det i 2015?

Wigdel avslutter med å minne om Jesu ord til tvileren Tomas: «Salige de som ikke ser, men enda tror». – Ja, men da vil vi minne om at det var nettopp ved å se at han kom til tro. Vi vet om mange som har kommet til tro nettopp ved å se at det Torinokledet viser, stemmer helt med det evangeliene forteller.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere