Fredrik Glad-Gjernes

8

Skap oppstandelse, Ropstad!

Kjell Ingolf Ropstad skriver i påsken om hva denne handler om, feiringen av Jesu oppstandelse fra de døde og hvordan troen, religionene og den kristne kulturarven virker i samfunnet hver dag. Jeg vil utfordre ham på å aktivt (enda mer aktivt) bruke de kristne verdiene til å skape oppstandelse og løse dagens kriser (fattigdom, klima, migrasjon, osv).

Publisert: 21. apr 2019

Ropstad løfter frem Menneskeverd, Nestekjærlighet og Forvalteransvar som sentrale verdier i vårt land. Det er riktig at dette har utviklet gode idealer knyttet til likeverd, frihet, ansvar for seg, for hverandre og for naturmiljøet. Den kristne kulturarven er en hjørnestein i Norge, på samme måte som den humanistiske kulturarven er en annen hjørnestein. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. 

Verden står midt oppe i flere ekstreme kriser. Klimakrisen og fattigdomskrisen skaper migrasjonskrisen. Ropstad skriver helt riktig at vi aktivt må velge de kristne verdier og gjøre dem relevante i en ny tid. KrF har vært flinke til det i mange spørsmål, bl.a Bondeviks avgang på gasskraftsaken. Men den nye tid krever mer av KrF. Partiet har mistet lederskapet både i kampen mot fattigdom og klimakrise. Dette kan gjenvinnes. 

Norge sitter med en unik mulighet til å investere i det grønne skifte på en måte som skaper arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst i lav-inntektsland og i Norge. Jeg utfordrer KRF og Ropstad til å tenke nytt om Oljefondet (SPU). Vi har omlag 9000 mrd kroner på bok. Per i dag bruker vi 3% gjennom handlingsregelen til å finansiere statsbudsjettet. Det utgjør omlag 200 mrd kroner per år og det kan vi fortsette med. Men la oss ta ut 2% i tillegg til bærekraftig omstilling og kamp mot fattigdom og klimaendringer. Vi kan bruke 1% (ca 65 mrd kr) i Norge på grønne jobber, grønn energi og grønn transport og vi kan bruke det samme beløpet årlig i utviklingsland til de samme formålene. Det blir Norges svar på Green New Deal og her på berget kan det skje. 

Norge har vært velsignet med enorme naturressurser og god evne til å forvalte overskuddet finansielt fra petroleumssektoren. Nå må vi vise at vi kan forvalte formuen på en etisk måte som viser globalt lederskap på realisering av Parisavtalen og Bærekraftsmålene (SDG). Om vi tar ut 130 mrd årlig fra oljefondet og dermed anvender en ny 3+1+1 handlingsregel så vil det være en mye mer ansvarlig bruk av oljefondet enn dagens egosentriske 3% handlingsregel. Den fyller kun våre egne lommer. Petroleumsformuen vår er skapt på bekostning av miljøet og den globale bærekraften, og har dermed også vært medvirkende til fattigdomskrisen. 

Om Norge tar lederskap på det viktige området knyttet til finansiering av klima- og utviklingstiltak i lav- og mellominntektsland, så vil andre land komme etter. Det er helt avgjørende for at vi skal klare å nå Bærekraftsmålene og innfri Parisavtalen. Det er to argumenter mot å øke handlingsregelen. Det første er at det kan skape inflasjon og ubalanse i norsk økonomi. Om vi bruker 1% i Norge på grønn omstilling og tilhørende grønne arbeidsplasser for de som idag faller utenfor arbeidsmarkedet, så vil det sannsynligvis ikke skape inflasjon i Norge (men vi må følge med på om økonomien tåler det). Om vi i tillegg bruker 1% i utviklingsland, og kanskje også gir norske grønne teknologiselskaper mulighet til å konkurrere om anbud innenfor bistand til bl.a grønn energi, grønn transport, bærekraftig matproduksjon og grønn teknologioverføring til u-land, så vil det være et stort bidrag til et globalt grønt skifte. (Om inflasjon truer i Norge så sørger vi for at norske selskaper ikke deltar i anbudsrundene.) 

Det andre argumentet mot å øke uttaket fra SPU er at det stjeler fra framtidige generasjoner. Det er viktig å unngå. Men at Norge tar lederskap for å stoppe klima- og fattigdomskrisen er det motsatte av å stjele fra generasjonene som kommer etter oss. Vi har en unik, og antakelig siste mulighet til å få til en omstilling som sikrer at fremtidige generasjoner har et bærekraftig livsgrunnlag uten ekstremvær og masseutryddelse. For hvert år vi venter blir det dyrere å addressere disse krisene. Først vil omstillingen bli dyrere. Og når omstilling ikke lenger er mulig, vil kostnadene ved å respondere humanitært på krisene blir enorme. Med andre ord: det er mye rimeligere å bruke oljeformuen nå til å løse krisene enn å falsk hevde at vi skal spare den til famtidige generasjoner. 

Vi har kun et par år på oss til å vise lederskap. Verden må omstille seg innen ca 10 år. Norge kan ikke bruke 10 år på å omstillingen. Vi har midlene til å vise omstillingsevne umiddelbart. Norge har somlet lenge. Vi har utsatt jobben med å redusere våre utslipp. Vi kommer helt sikkert til å klare vår del innen fristene som er satt, både for Parisavtalen og for Bærekraftsmålene, selv om vi ikke bretter opp ermene. Men om vi bretter opp ermene og aktivt implementerer de kristne verdiene, så vil vi ikke la Oljefondet stå ubrukt i kampen for å stoppe klima- og fattigdomskrisen. 

Kirkens Nødhjelp publiserte i fjor Fairshare rapporten som angir at Norge må kutte 430% av våre utslipp. Rapporten sier at 53% må tas i Norge og resten i utviklingsland. Kuttene ute vil koste 50 mrd kroner hvert år. Klimatilpasning i lavinntektsland til klimaendringer vi uansett ikke vil klare å stanse vil koste minst 15 mrd kroner hvert år. Totalt må altså Norge stille med 65 mrd kroner i klimafinansiering årlig. Andre rike land har tilsvarende historiske og kapasitetsmessige forpliktelser til å finansiere klimatiltak. 

Verden trenger land som virkelig viser vei. Norge kan være et slikt land. Vi har ressursene og vi har partier med visjoner og verdier. Det er bare KrF, Venstre, MDG og SV som har vist klar vilje til å ta lederskap på disse områdene. Blant disse er KrF best posisjonert til å ta initiativ. Denne regjeringen må gire om finanspolitikken. Ropstad har visjonene og verdiene, men ser ut til å mangle motet. KrF kan bruke landsmøtet etter påske til å bestemme ny handlingsregel 3+1+1. Det vil skape oppstandelse og panikk. Greta Thunberg ber oss få panikk. Panikken kan gå direkte over i handlekraft og løsningsorientering. 

En ny handlingsregel i krisenes tid vil være i tråd med KrF’s allerede vedtatte partiprogram som sier 1,5% til fattigdomsbekjempelse og alt til klima som tillegg til det. Kjell Ingolf Ropstad skriver helt riktig at vi aktivt må velge de kristne verdier og gjøre dem relevante i en ny tid. Han, Olaug Vervik BollestadKnut Arild HareideDag Inge Ulstein og Hilde Frafjord Johnson kan ta ledelsen i partiet, landet og verden og utforme en aktiv politikk som monner. Vi tror på oppstandelsen, ikke sant? 

Påskemorgen 2019, Risør, Gjernes. 

Fredrik Glad-Gjernes

Daglig leder KFUK-KFUM Global

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere