Verdidebatt

Jeg har grepet sjansen, Dagfinn og Embla

Jeg deler Dagfinn Høybråten og Embla Regine Mathisens bekymring over de katastrofale virkningene klimaendringene har i land som Mosambik og Somalia.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp og Embla Regine Mathisen i Changemaker kommer med en utfordring til meg i Vårt Land torsdag 11. april. De ber meg sette i gang konkrete tiltak for hvordan vi skal kutte utslippene i Norge fram til 2030.

Innlegget i Vårt Land står på trykk samme dag som Stortinget vedtok forbud mot nydyrking av myr, et viktig klima- og miljøtiltak for å få ned ­utslippene fra landbruket. Det står på trykk dagen etter regjeringens ­beslutning om å be Stortinget slutte seg til en avtale med EU om felles opp­fyllelse av klimamålet for 2030. Dette er den mest forpliktende klimaavtalen Norge kan inngå. Avtalen vil bety at vi skal samarbeide med EU om å oppfylle vårt klimamål for 2030, som er å ­redusere utslippene med 40 prosent. En slik klima­avtale er forpliktende og gir klare juridisk rammer som sikrer at vi når målet. Regjeringen har som mål at utslippene i ikke-kvotepliktig sektor skal reduseres med 45 prosent hjemme, og planlegger for det.

Ambisiøse tiltak

Norge er verdensledende i arbeidet med å elektrifisere bilparken, og vi har ambisiøse tiltak for å få ned utslippene i tungtransport og skipsfart. Vi skal halvere utslippene i transport innen 2030. Dette kommer ikke av seg selv, det kommer av iherdig politisk innsats gjennom mange år. ­Regjeringen har også økt bevilgningene til Enova for å støtte lade­stasjoner og annen nullutslippsteknologi i transporten. Vi har opprettet et investeringsselskap for å støtte ny teknologi som får ned utslippene, vi stiller miljøkrav i offentlige anskaffelser og vi vil legge til rette for fossilfri bygge- og anleggsplasser innen 2025.

Kirkens Nødhjelp etterlyser at Norge også gjør mer ute i verden. For 2019 har regjeringen økt bevilgningen til klima- og miljørettet bistand med over 1 milliard kroner. Totalsummen er på om lag 6 milliarder kroner. Det gjelder bistand til fornybar energi, klima- og skog­satsingen og arbeidet mot marin forsøpling. Vårt viktigste internasjonale­ klimatiltak er klima- og skogsatsingen, der vi har oppnådd store globale resultater. I år gjør vi første utbetaling til Indonesia for redusert avskoging. Dette er et resultat av ti år med omfattende reformer av skogforvaltningen som Norge har bidratt sterkt til.

Tilsvarende tanker

Jeg deler Dagfinn Høybråten og Embla Regine ­Mathisens bekymring over de katastrofale virkningene klimaendringene har i land som Mosambik og Somalia. Jeg deler også bekymringene til Høybråtens partikollega, Kjell Magne Bondevik, som delte tilsvarende ­tanker med Klassekampen tidligere denne uken. Men som erfarne politikere vet både Høybråten og Bondevik at gode intensjoner ikke bringer oss noe lenger. Det må konkret handling til, budsjett for budsjett, lov for lov, forskrift for forskrift. Slik sett er det litt påfallende at både Høybråten og Bondevik gjennom medieoppslag samme uke krever konkrete tiltak fra regjeringen, uten at de foreslår et eneste konkret tiltak selv.

Som Venstre-politiker og statsråd gjennomfører jeg omfattende tiltak for å redusere utslipp, både hjemme og internasjonalt. Dersom Høybråten, Mathisen og Bondevik har innspill til hva mer regjeringen bør gjøre, er det bare å komme med dem.

Ola Elvestuen

Klima- og miljøminister (V)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt