Verdidebatt

Barn som utsettes for vold på skolen

Elevundersøkelsen 2018 viser at 6,1% av elevene som deltok opplevde seg mobbet to - tre ganger i måneden eller oftere. Er begrepet mobbing med på å tilsløre den fysiske og psykiske volden som skjer i skolegården?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


«Begrepet mobbing kan virke tilslørende fordi det assosieres med et barne- og ungdomsproblem og man tror at «de vokser det av seg», men også fordi det tåkelegger det ondskapsfulle maktspillet som pågår, og som påfører barn psykiske og fysiske lidelser som aldri ville bli akseptert i en voksenverden uten anmeldelser som følge. Kanskje vi av den grunn bør erstatte begrepet mobbing og bruke trakassering, menneskelig ødeleggelse, straffbare forhold og andre begreper som får oss voksne til å ta ansvar og stoppe mange barns daglige lidelser.» (Trond Waage, barneombud 1996 - 2004)

Det er noen år siden Trond Waage kom med denne  uttalelsen. Siden da er det satt igang ulike tiltak for å forhindre mobbing i skolen. Elevundersøkelsen 2018 ble nylig lagt fram. Den viser at 6,1% av elevene som deltok opplevde seg mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere.  I 2016 var tallet 6,3%, altså en minimal endring.

Det er ingen tvil om at barn som mobbes utsettes for psykisk og fysisk vold. Det fins omfattende forskningsmateriale om konsekvenser av mobbing, bl.a. en nordisk undersøkelse fra 2003. Den viser at hos barn  og unge som utsettes for mobbing er kroppslige helseplager dobbelt så vanlig som hos andre barn, (hodepine, magesmerter, ryggsmerter, svimmelhet mm). Risiko for å utvikle psykiske plager er to – sju ganger høyere. (angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, søvnforstyrrelser  mm) Vi hører om barn som ikke orker mer og tar sitt eget liv etter mange års mobbing.

Andre studier viser langtidsvirkninger. NORCE publiserte nylig en undersøkelse etter å ha intervjuet ungdom som hverken går på skolen eller jobber og er på vei mot uføretrygd. Det forskerne opplevde som mest oppsiktsvekkende var at to tredjedeler av de som deltok i studien hadde opplevd mobbing. I Norge er rundt 7% av ungdom i alderen 15 – 29 år i denne gruppen, og stadig flere unge havner på uføretrygd. Det er altså ikke bare snakk om barn som lider, men skader som følger de utsatte gjennom livet – og som koster samfunnet dyrt.

Som ansatt i familievernet har jeg møtt barn som har vært utsatt for vold i hjemmet, og sett hvordan volden har preget dem. De senere årene har det heldigvis skjedd en styrking av tilbudet til disse barna. Når et barn utsettes for vold i familien blir politi og barnevern alarmert. Det settes igang strakstiltak for å beskytte barnet mot voldsutøver, om nødvendig blir barnet tatt ut av hjemmet og fosterhjemplassert. Det lages sikkerhetsplaner for å hindre nye voldshandlinger. Barnet blir avhørt av spesialutdannede politifolk på Barnehus. Det er slutt på den tiden da familievold ble  bagatellisert som husbråk. Lovendringer og nye tiltak er satt inn for å beskytte og ivareta barna.

Som ved familievold er barn som utsettes for mobbing i en gisselsituasjon. De er pålagt å gå på skolen med redselen for nye voldshandlinger og krenkelser hengende over seg. De opplever at voksne tillitspersoner svikter. Men det  ringer ingen alarmklokker som setter igang strakstiltak.

Hvilket rettsvern har disse barna? I følge Barnekonvensjonen § 19 skal «alle barn ha rett til at ingen skader eller misbruker dem».Barnekonvensjonen gjelder fra 2003 som norsk lov, og den går foran andre lover dersom de motsier hverandre.

Barnevernloven § 1 «skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp,  omsorg og beskyttelse til rett tid» Barnevernet griper imidlertid ikke inn når det er forhold på skolen som setter barns helse og utvikling i fare.

I opplæringsloven § 9 A heter det bl.a.: «Alle elever har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» og «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.»

Man kan spørre seg om hvorvidt skolen har rett kompetanse til å håndtere vold og traumeskader. Situasjonen kompliseres ved at også elevene som utøver volden skal ivaretas. Oppfølgingsundersøkelser viser at mobbere i voksen alder har fire ganger så høyt nivå av relativt alvorlig kriminalitet. Også disse barna bør fanges opp for å stoppe en negativ utvikling.

En ny ordning gir utsatte for mobbing og deres foreldre anledning til å kontakte fylkesmannen etter først å ha meldt fra til rektor. Om situasjonen ikke bedrer seg innen en uke, skal fylkesmannen vurdere tiltakene som er satt inn. Denne ordningen kan ta tid, og er lite egnet når det er et akutt beskyttelsesbehov.

Det lever barn i dette landet som daglig går med en reell frykt for å gå på skolen. Kanskje må vi tenke nytt? Er begrepet mobbing med på å tilsløre volden i skolegården? Må vi tørre å bruke ordet vold? Kan det føre til tiltak som tar Barnekonvensjonen på alvor? Kanskje må en instans utenfor skolen trekkes inn – en instans med mer kompetanse på vold og sikkerhetsplanlegging?

Barndommen er et hurtigtog – den kommer aldri tilbake. Det haster å få igang tiltak som gir barn beskyttelse – også når volden skjer på skolen.

May Stemland

Tidligere leder ved Familievernkontoret i Bodø

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt