Lederartikkel Vårt Land

Skakke pekefingre

I vår utilstrekkelighet får vi forsøke å strekke oss litt lenger.

Publisert: 12. apr 2019

I september tar Stavanger bispedømme alle sine prester med til Tyrkia. Her skal de bli bedre kjent med sin nye biskop, og besøke stedene hvor de sju asiatiske menighetene som adresseres i Johannes åpenbaring holdt til. Reisen, som Vårt Land skrev om onsdag, kommer helt sikkert til å bli en lærerik og hyggelig tur som kan styrke samholdet mellom de ansatte etter noen måneder preget av uro.

Det er likevel et paradoks at bispedømmet legger slike planer samtidig som Kirkemøtet diskuterte seg fram til en offensiv klimauttalelse. Uttalelsen, som er utformet som en støtteerklæring til klimastreikende skoleungdom, kommer med en tydelig utfordring til politikerne om å «se sitt ansvar og handle før det er for seint».

Det er oppløftende at bispedømmets representanter selv gir uttrykk for å ha forstått at det ikke lenger bare er tut og kjør. Som Stavanger-prestenes hovedtillitsvalgte Lars Sigurd Tjelle sier i onsdagens Vårt Land: – Vi kommer til å la miljøperspektivet være lenger fremme, og bli litt flinkere til å foreta valg som vil være mer klimavennlige.

Noe av diskusjonen rundt klimauttalelsen på ­Kirkemøtet handlet nettopp om hvor tydelig Den norske kirke kan tillate seg å være, før den selv tar grep for å minske sitt eget klimaavtrykk. Styreleder i Kirkens nødhjelp, den tidligere prosten Kjetil Aano, minner om at det er legitimt å komme med moralske standpunkt, selv om disse også rammer ens egen praksis. Det har han helt rett i.

Da 40.000 skoleungdommer streiket i mars fikk de som svar at hvis ungdommen virkelig bryr seg, får de heller får si nei til neste kjøttmiddag, eller til å bli med på sommerens sydenferie. Det var en skivebom. For dette spørsmålet er større en den enkeltes personlige moral. Som næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skrev i Morgen bladet nylig: «Spørsmålet om personlig moral truer med å overskygge de virkelig store endringene som er nødvendige».

Vi må nok bare venne oss til at de som selv ikke ­ønsker å bidra til et grønt skifte alltid vil kunne finne en «flis i øyet» hos dem som oppfordrer til det. I vår utilstrekkelighet får vi forsøke å strekke oss litt lenger, og ikke være redd for å oppfordre andre til det å gjøre det samme.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere