Verdidebatt

Det ufødte livs livsrett

Ingebjørg Nesheim verken drøfter eller argumenterer. Hun kaster bare ut en rekke ubegrunnede negative karakteristikker.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en polemisk tekst i VL 9.04 "svinger" Ingebjørg Nesheim"svøpen over" meg fordi jeg har kritisert uttalelsen om abortloven som Bispemøtet i Den norske kirke publiserte for litt siden (VL 2.04). Nesheim er formann i Også vi er kirken. Det hun skriver, vil være representativt for organisasjonen.

Når hun tar opp mitt perspektiv på det moderne demokrati, plukker hun ut noen brokker fra min tekst for så å ta avstand fra sin egen tekstkonstruksjon. Men hun verken drøfter eller argumenterer. Hun kaster bare ut en rekke ubegrunnede negative karakteristikker. På en billig måte kan hun da svekke motpartens omdømme.

På linje med Ratzinger

I 2004 møttes filosofen Jürgen Habermasog kardinal Joseph Ratzinger for å kommentere sekulariseringen og demokratiet. Mitt perspektiv ligger på linje med Ratzingers syn. Det virker som Nesheim ikke kjenner Ratzinger-Habermas samtalen. Om hun det hadde gjort, ville hun ikke ha kalt det jeg skriver, et "spissfindig resonnement". Det er ikke "spissfindig", men elementært for dem som har sakkunnskap.

Nesheim hevder at jeg avfeier med et ”skuldertrekk” biskop Helga Byfugliens påstand om at troen på Gud som gir livet, står som en skranke mot å legalisere aktiv dødshjelp. Jeg fant påstanden uholdbar og viste til liberale demokratier. Flere liberale demokratiske stater i Europa (Nederland og Belgia) og delstater i USA har innført aktiv dødshjelp. Det finnes heller ikke et ord om at ”Gud gir livet” i vår egen liberale grunnlov. Aktiv dødshjelp vil bli innført om det er flertall for det i Stortinget. Og det er kanskje på vei. Min påstand kan saklig begrunnes. Nesheims karakteristikk viser at hun overser vanlig argumentasjon, men er til gjengjeld raus med ubegrunnede negative karakteristikker.

Den ufødtes livsrett

Nesheim slutter seg til det syn på abort som biskopene i Dnk står for. Hun synes den fri-abortpraksis (som vi kjenner hos oss), er positiv. Det gjelder å vise ”barmhjertighet”overfor den gravide kvinnen. Men jeg vil spørre: Har ikke det ufødte liv livsrett og menneskeverd? Har det ikke krav på ”barmhjertighet”? Når man som Nesheim neglisjerer slike spørsmål, må det bero på et menneskesyn som er kristendommen fremmed.

Fosteret i kvinnens kropp er for oss kristne en gudgitt, selvstendig skapning. Det kan ikke betraktes som en blindtarm eller en slimdannelse i nesen som man enkelt kan fjerne, om man mener at det ikke får et ”godt liv” eller skaper et ”vanskelig liv” for andre. Det har livsrett og menneskeverd og krav på beskyttelse.

Nesheim tematiserer det ufødte menneskevesen, som må dø på grunn av "barmhjertigheten", men gjør det på en avslørende måte. Hun skriver sarkastisk og nedlatende om min "rørende omsorg for det befruktede egg (hvorav minst 25 prosent aborteres naturlig, uansett (..)". Men også gamle dør etter hvert en naturligdød. Kanskje vi burde hjelpe de gamle slik at de gikk tidligere bort og ikke ble til belastning for andre? Det blir jo bare å følge opp naturen.

Hun anklager meg for å støtte Kirkens tradisjon. Ifølge Nesheim er dens prinsipp at "fosterets rett til liv trumfer alt." Hun kjenner tydeligvis ikke til Kirkens etiske refleksjon over plikten til å redde både kvinnens og fosterets liv. Men man må godta at fosterets død kan være en utilsiktet virkning når man redder morens liv.

Kvinnens rett til liv

I norsk abortlov «trumfer» kvinnens selvbestemmelse alt fram til 12. uke, noe Nesheim støtter. Har vi et godt formål er det OK. Og formålet for Nesheim er ”den gravide kvinnes (…) rett til liv”. Tror virkelig Nesheim at de årlige 12-13000 aborter i Norge ble utført fordi det i disse tilfeller sto om kvinnens liv?

Nesheim viser selvsagt til den sosiale og økonomiske nød i u-land som også rammer kvinner. Av hensyn til dem må vestlig abortpraksis overføres til disse landene. Nøden i slike land rammer både menn og kvinner, barn og gamle. Den har en rekke årsaker - nasjonale og globale, kulturelle, religiøse og sosial-økonomiske. Men slike politisk-økonomiske og kulturelle misforhold bør løses ved adekvate sosial-økonomiske, politiske og kulturelle endringer. Abort bør ikke bli en løsning. Det er bruk av dødsom et individsentrert sosialpolitisk virkemiddel.

I konflikt med katolsk lære

Flere ganger gjentar Nesheim at hun er katolikk. Formålet er å markedsføre læren, som den radikale organisasjonen Også vi er kirken hevder, som katolsk. Men at de har et syn på abort, som er i konflikt med den katolske lære om mennesket, er mer enn åpenbart. Ved å markedsføre det i offentligheten på denne måten, regner vel Nesheim med at Kirkens ledelse vil stilltiende akseptere det som katolsk legitimt.

Her følger Nesheim Dnk, der etiske lærer som er i strid med Skriften (og naturretten), bestemmes som "mellomting". Og slike kan det være motstridende meninger om i kirken uten at dens enhetrokkes. Slik tenker man ikke i Den katolske kirke. Her avvises lære som bryter ned enheten. Å verne om Kirkens enhet og advare mot læreavvik er en sentral oppgave for vår biskop Bernt Eidsvig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt