Lederartikkel Vårt Land

En moralsk plikt

Hvordan skal kirkens oppfordring bety noe – hvis den med sine handlinger viser at den egentlig ikke tar situasjonen på alvor selv?

Publisert: 9. apr 2019

«Nå brenner det!» var den dramatiske meldingen fra Kirkemøtets klimauttalelse i forrige uke. I den forbindelse kom MF-rektor Vidar L. Haanes med et apropos: «Vi blir moralistiske hvis vi kritiserer andres klimautslipp uten å se på hva vi selv gjør.»

Vi er glade for Den norske kirkes klimauttalelse.­ Vi synes ikke Kirkemøtet brukte for sterke ord. ­Situasjonen er så alvorlig at man godt kunne tatt enda kraftigere i.

Antakelig er grunnen til at vi ikke opplever ­situasjonen som så dramatisk som vi burde, at vi selv er rimelig trygge de neste 100 årene: Vi bor i et land som ikke er truet av oversvømmelse, vi kan leve med et litt mer labilt klima, og vi har penger til å kjøpe oss ut av en eventuell ressursmangel.

Konsekvensene av klimaendringene kan bli langt verre utenfor Norge. Ikke minst det gjør det til en moralsk plikt for en kristen kirke å ta tydelig stilling.

Det handler ikke om at Den norske kirke kan løse klimakrisen på egenhånd. Ingen er lenger der at vi tror enkeltpersoners, organisasjoners – eller enkeltlands – handlinger i seg selv er nok til å løse klimakrisen.

Like fullt er det en tett sammenheng mellom alle disse leddene – og løsningen på klima-krisen. Sammen har enkeltpersoner og organisasjoner makt til å påvirke myndighetene. Dersom denne makten brukes riktig, må myndighetene handle. Og dersom myndighetene må handle i mange nok land, og derfor skjerper kravene til hverandre, da begynner det å monne.

Det er her Den norske kirke kan bety noe. Nå har den sagt noe tydelig, neste skritt er å vise at den ­mener det. At den ikke fortsetter å leve som om ingen ting har hendt. Det er ingen unnskyldning for ikke å bli en grønn menighet. Og det er ingen unnskyldning for ikke å sette seg ned og vurdere grundig hvilke grenser man skal sette for flyreiser og annen energikrevende virksomhet framover.

Her er vi enige med MF-rektoren. For hvordan skal kirkens oppfordring bety noe – hvis den med sine handlinger viser at den egentlig ikke tar situasjonen på alvor selv? Da blir den bare «drønnende malm eller en klingende bjelle».

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
15 dager siden / 1919 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1732 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
13 dager siden / 1721 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
6 dager siden / 1023 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
9 dager siden / 876 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
20 dager siden / 860 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere