Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Skam nok til alle

Det sekulære evangelium forkynner at ethvert menneske må finne ut hvem det virkelig er og leve deretter. Jesu budskap var derimot at en kristen må «fornekte seg selv».

Publisert: 9. apr 2019

For noen dager siden deltok jeg enda en gang i en debatt om homofili og Til Helhet. Bakgrunnen var at Ingvild Endestad, leder av Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, i et innlegg i Dagbladet blant annet påsto at Til Helhet «styrker den verste frykten hos den de møter: det du føler, den du er, er uønsket».

Diskusjonen foregikk i Dagsnytt 18 på NRK. Noe av det jeg forsøkte å få frem, er at Til Helhet – og kristne som mener at homofilt samliv er synd – ikke betrakter homofile som annenrangs mennesker. For vi er alle syndere. Også de som opplever seg som heterofile har en seksualitet som byr på fristelser og uønskede følelser.

Da jeg sa dette, brøt programlederen inn med en liten latter: «Alle kan kjenne på skam, hele tiden. Det er skam nok til alle, her». Jeg har fundert mye på den responsen i ettertid. Forteller den at ideen om alle menneskers syndighet er ubegripelig?


Kristent tankegods

Det kan argumenteres godt for at moderne nordmenn fortsatt har ideer som er formet av – eller i det minste i samsvar med – et kristent tankegods. Det kan gjelde for synet på menneskerettigheter og menneskeverd, viktigheten av nestekjærlighet og mye annet.

Samtidig er jeg overbevist om at sekulære ideer – som representerer noe helt annet enn en kristen tenkning – er på fremmarsj. Jeg tror dette ikke minst gjelder for hva vi tenker om selvbilde, selvtillit og selvfølelse.

Disse stikkordene er store, og jeg kan ikke borre i alle nyansene. Men to ting må vektlegges ut fra et kristent perspektiv: Vi mennesker har både et ukrenkelig menneskeverd fordi vi er skapt i Guds bilde, og vi er syndere som daglig trenger tilgivelse for tanker, ord og gjerninger. Det er det siste punktet som ofte stemples som feilaktig, usunt og skadelig.


Du duger

Jeg ser ikke bort ifra at noen kristne miljøer, og kanskje på en del bedehus, har snakket så ensidig om menneskers elendighet at forkynnelsen av alle menneskers verdi er blitt fortrengt. Men har pendelen svingt? Synger vi bare «Du er du og du duger» for barn (og voksne)?

Jo da, alle bør få høre at de er verdifulle. Den store styrken ved et kristent menneskesyn er dessuten at vår verdi er forankret i noe annet enn det vi får til.

Men det er også sant at vi kommer til kort og svikter – både overfor Gud og mennesker. Vi kan faktisk ikke utelukkende påstå at vi er akkurat slik Gud vil ha oss. De fleste av oss er altfor ofte sure og vrange, smålige og selvopptatte, lette å friste og dårlige til å unnskylde andres svakheter. Derfor gir Jesu oppfordring om at vi skal fornekte oss selv god mening. Ingen bør fullt ut «leve ut den jeg virkelig er». Det vil skade både oss selv og våre medmennesker.

Dette gjelder også for seksualiteten vår. Bærer vi med oss følelser, lengsler og begjær som vi bør legge bånd på, er det rart å gjøre seksualiteten til et unntak. Så betyr ikke «fornekte seg selv» i denne sammenheng å late som om man er en annen enn man er. Tvert imot bør vi åpent erkjenne og innrømme våre feil og mangler. Og heldigvis er vi, likevel, elsket av Gud.


Fra hjertet kommer

Apologeten og forfatteren C. K. Chesterton skrev en gang at arvesynden (på engelsk «original sin» som det kanskje er bedre å oversette med «ursynden») er «det eneste kristne dogmet som er blitt empirisk bekreftet og fastslått gjennom 3.500 år med menneskets historie».

Likevel er det sekulære evangeliet at ingen bør skamme seg over noe som helst. Riktignok tror jeg at følelsen av skam kan bli destruktiv eller overdreven. Men at jeg gjør noe feil – ganske ofte – er det umulig å komme forbi. Og Jesus forklarer at handlingene våre dessverre skyldes den vi er: «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott».

Jeg skjønner at mange heller vil høre at de er «gode på bunnen» og bli trøstet med at «du er god nok som du er». Kanskje blir også det kristne budskapet om menneskers syndighet enda mer truende i et samfunn der Gud har forsvunnet. For da blir også muligheten for Guds tilgivelse og nåde borte.

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
19 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
6 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere