Verdidebatt

Kirken bygges nedenfra

Kirken må ta vare på kjernetroppene. Det er de som kan bygge kirken nedenfra.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ifølge Statistisk sentralbyrås hovedtall for 2018 viser alle tall vedrørende Den norske kirke negativ tendens. Dette reiser spørsmål om det fremtidige grunnlag for den norske kirke. Når bare 54 prosent av barna som fødes blir døpt og bare en tredjedel av den voksne befolkning tror på Gud spørs det hvor lenge man kan snakke om en folkekirke. Kan Den norske kirke fortsette i samme spor, som en åpen, toppstyrt, folkekirke, eller må man i fremtiden i større grad se for seg en kirke bygget nedenfra, ut fra mer selvstendige og lokale felleskap av Kristus-etterfølgere, inspirert av Oldkirken og de første kristne?

Tror ikke

Problemet for folkekirken er at en betydelig del av medlemmene hverken tror på Gud eller regner seg som kristne. Analysebyrået Ipsos (tidligere Synovate, MMI) har siden 1985 gjennom undersøkelsen Norsk Monitor kartlagt verdier, holdninger og atferd i den norske befolkning, 15 år og eldre. Resultatene fra Norsk Monitor viser at mens det i 1985 var 53 prosent som trodde på Gud var tallet i 2017 sunket med 18 prosentpoeng til 35 prosent. Det betyr at to av tre nordmenn og dermed en betydelig del av den norske kirkes medlemmer ikke tror på Gud.

Men det er verd å se på hvilke aldersgrupper som har endret seg mest. I den yngste aldersgruppen, 15-24, år er nedgangen fra 35 prosent til 25 prosent. Men i den eldste aldersgruppen, de over 60, er nedgangen fra 74 prosent til 47 prosent. Endringen er altså dramatisk størst i den eldste aldersgruppen. Man skulle forventet at det er de unge som først fanges opp av sekulariseringen. Men det er de eldste som særlig har mistet troen på Gud. Det er de som er født like etter krigen, sekstiåtterne, som for alvor har fått fart på sekulariseringen, mens dagens unge holder igjen.

Motsatt utvikling

Men Norsk Monitor har et annet spørsmål som følger umiddelbart etter spørsmålet om troen på Gud, nemlig «Betrakter du deg som en personlig kristen»? Her har det overraskende nok skjedd en motsatt utvikling. Mens det var 20 prosent i 1985 som regnet seg som personlig kristen var det 25 prosent i 2017. Andelen personlig kristne har økt. Og igjen er forskjellene mellom aldersgruppene interessante. I 1985 var det 9,5 prosent av de unge mellom 15 og 24 år som betraktet seg som personlig kristne. Frem til 2017 er det steget jevnt og trutt til 25 prosent. Det er mer enn en fordobling. De mellom 25 og 39 år og 40-59 år har også hatt en klar økning. Det er igjen aldersgruppen 60 år og eldre som gjør utslaget. Der går det nedover, fra 36 prosent i 1985 til 28 prosent i 2017.

Det kan se ut som det pågår to prosesser: Den ene er en sekularisering av allmenkristendommen og den allmenreligiøse Gudstroen. Man blir humanist og menneskerettighets-fundamentalist, agnostiker eller ateist. Men den harde kjerne av personlig kristne øker. Dette er i så fall sterkt underkommunisert.

Personlig kristen

Mange har problematisert og til dels latterliggjort uttrykket «personlig kristen», og spør retorisk «hvem skulle i så fall være en upersonlig kristen». Jeg er ikke sikker på om uttrykket er så dårlig. Det forsvares blant andre av Oskar Skarsaune i hans siste bok og brukes også av Olaf Aagedal i hans artikkel i Vårt Land nylig. Uansett kan det tenkes at innholdet i uttrykket «personlig kristen» har endret seg. Mens det i 1985 kanskje hadde et sterkere krav om a) dogmatisk innhold, b) følelsesmessig involvering, og c) markert adferd, så er kanskje ett eller flere av disse kravene svekket i retning «min individuelle tro». Men vi vet ikke, kanskje er tallene reelle. Uansett er det gledelig at en av fire i den norske befolkning hevder å ha en kristen tro. Men det er ikke uproblematisk at mens 71 prosent av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke tror bare 35 prosent av den voksne befolkning på Gud og bare 25 prosent vil kalle seg personlig kristne.

Spørsmålet som er avgjørende er imidlertid om troen omsettes i praksis. Hvor mange kan man regne med stiller opp regelmessig i kirke eller bedehus til gudstjeneste og innsats? Man snakker i denne sammenheng om gudstjenestemenigheten eller nattverdmenigheten. Hvor stor er den? Ifølge Norsk Monitor har andelen som har vært til stede 10 ganger eller mer siste året sunket fra 9 prosent i 1985 til 7 prosent i 2017. Tilsvarende har andelen som har vært 10 ganger eller mer på andre religiøse møter sunket fra 8 til 7 prosent. Tre prosent er superivrige og er minst 10 ganger til stede både på gudstjeneste og på møte.

Bærende kjernetropper

Det betyr at omkring 10 prosent av befolkningen potensielt kan være bærende kjernetropper i kirke og bedehus. Det er verd å merke seg at det er nesten like mange som går regelmessig på møter som til gudstjeneste i kirken. Også her ser vi at blant unge øker andelen som går ofte på gudstjeneste og møter, mens den synker for de over 60 år. Forestillingen om at de gråhårete sitter igjen i kirker og bedehus mens de unge blir borte er altså feil. I alle disse sammenhengene er det noe flere kvinner enn menn.

Vi ser altså flere litt motstridende bevegelser og tendenser med hensyn til tro i dagens samfunn. Det kan se ut som sekulariseringsbølgen, både når det gjelder offentlige institusjoner, kirkelig deltakelse, og personlig tro særlig omfatter ikke-troende og «svakt» troende. Derimot er det en motsatt tendens, først og fremst blant unge, som viser økende oppslutning om personlig tro og deltakelse på møter og gudstjenester.

Ta vare på

Jeg tror det er blant disse om lag ti prosentene man kan finne de som kan bygge kirken nedenfra. Det er disse ti prosentene folkekirke-biskopene må ta vare på om de skal kunne få et mannskap av frivillige som kan bære fremtidens kirke. Det holder ikke å få enda flere som ikke tror på Gud eller har kristen tro til å døpe seg eller til og med gå til nattverd. Og selv om det er positivt med kulturkristendom og kirkekonserter, er det neppe nok til å bære det daglige kristne livet i tjeneste og etterfølgelse. Kirken må ta vare på kjernetroppene. Det er de som kan bygge kirken nedenfra.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt