Verdidebatt

Åpen Folkekirke er ikke et politisk parti

Alf Gjøsund bruker feil bilde når han sammenligner Åpen folkekirke med et politisk parti.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Åpen folkekirke er en bevegelse som vil gjøre kirken mer åpen. Historien viser at folkekirken i Norge ikke er blitt åpen av seg selv.

Jeg vokste opp i en kirke der nattverden ikke var for alle. Det var selvsagt ikke noen kirkepolitiske vedtak om det, men den dominerende tankegangen var at den bare var for «personlige kristne.» Det førte til at mine gudfryktige besteforeldre aldri våget seg fram til nattverdbordet, de fryktet bibelordet om å være «uverdig.» Og det førte til at jeg som gymnasiast i en fullsatt kirke på en høytidsgudstjeneste var den eneste som gikk til 
alters.

Patriarkalske familieordninger

Dette er bare ett eksempel på hvordan kirken var dominert av en «ikke-inkluderende» kristendom som skilte mellom troende og ikke-troende, som satte likhetstegn mellom kristentro og en bestemt moral, som brukte Bibelen som argument for patriarkalske familieordninger og for kvinners underordning. Og listen var lengre, betingelsesløs politisk støtte til Israel, diskriminering av homofile og lesbiske, avvisning av skilsmisse og særlig av gjengifte, avvisning av ugifte foreldre ved døpefonten.

Nå er omtrent all disse holdningene og ordningene fortid blant de fleste kristne i Norge. Jeg tror dette avspeiler en ny forståelse av at evangeliet er for alle. Men denne utviklingen ville ikke ha skjedd om ikke mange kirkemedlemmer hadde våget å ta en konflikt. Noen måtte kjempe i mange år for å åpne kirken, slik kvinnelige teologer gjorde det, og slik homofile og lesbiske i Åpen Kirkegruppe gjorde det. Dette var ikke bare en kamp for egne rettigheter. Retten for kvinner til å bli prester eller for likekjønnede til å bli gift gjaldt bare få promille av kirkens medlemmer. Men symbolbetydningen var enorm, kvinnelige prester og likekjønnede ektepar ble tegn på at kirken var åpen også for mange andre som opplevde at de ikke hørte med.

Inkluderende kristendom

Åpen folkekirke ble til i konflikt. Men valgresultatet for Åpen folkekirke i 2015 pekte fram mot et nytt flertall i kirken. Det ble et flertall for en inkluderende kristendom som bygger på det som er sentralt i evangeliet. Men det betyr ikke at det nå er så sterk enighet om dette at Åpen folkekirke kan nedlegges. Forhistorien om hvordan åpenhet og inkludering er blitt kjempet fram viser at det er viktig at denne linjen fortsetter. Organisasjonen Åpen folkekirke er ikke til for sin egen skyld; den er til for alle dem som ønsker å ha en kirke å høre til i, og særlig dem som ikke selv har sterke stemmer.

Halvor Moxnes

Professor em., Teologisk Fakultet, UiO

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt