Verdidebatt

Om dåp igjen.

For fire dager siden skrev jeg et tilsvar til Per Midteides innlegg "Dåpssyn under debatt". Jeg har fått noen kommentarer pr. brev og vil gjerne komme med men tilføyelser.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For noen dager siden skrev jeg et tilsvar til Per Midteides leserinnlegg om "Dåpssyn under debatt".  Jeg har fått noen svar pr. mail og brev som jeg gjerne vil kommentere.

Det er tydelig at dåpssyn er kulturelt betinget. Det rammer vel også meg. Samtidig mener jeg at jeg har satt meg ganske godt inn i hva både Bibelen og historien har å si om emnet.

Jeg er av dem som mener om meg selv at jeg har et ekumenisk hjerte samtidig som jeg har et bibelsyn jeg står for. For noen år siden ble jeg bedt om å holde en dåpspreken i meniheten jeg var ansatt i. Jeg unndro meg med den begrunnelse at jeg ikke var noen dåpsforkynner. Men under forberedelsene til en søndagsgudstjeneste bestemte jeg meg for å preke om dåp. Og den søndagen satt en av distriktets sogneprester med frue i forsamlingen. Når jeg så dem tenkte jeg, ja, ja, han hadde neppe endret tekst om jeg hadde vært tilstede, så jeg holdt, frimodig min preken. Etter Gudstjenesten kom vedk. som hadde bedt meg preke om dåp fram og kommenterte; "det er første gang jeg har hørt en dåpspreken uten at barnedåp har vært nevnt." Kort kommenterte jeg at det var jo ikke det han hadde bedt meg om.

På direkte spørsmål om hva presten mente, svarte han "jeg har ingen ting å utsette på den prekenen".

Jeg har selv, en gang, tatt opp i menigheten jeg betjente, et medlem uten å bli døpt. Han ville gjerne bli en del av menigheten. Jeg svarte at "ja, men da må du bli døpt". Han lo oppriktig og hjertelig og svarte; "jeg er jo døpt". Der og da forstod jeg at han så på sin barnedåp som gyldig dåp. Og jeg tok han opp som medlem uten dåp, med den tilføyelse at han ikke kunne velges til lederoppgaver. Han er fortsatt med i den menigheten men jeg kjenner ikke til hans funksjon.

Men at vi av økumeniske årsaker skal godkjenne dåp av spebarn er for meg utenkelig. Det må vi kunne leve med i respekt for hverandres syn.

Så tar jeg selvkritikk: Vi predikanter som tilhører døperbevegelsen burde skjerpe oss hva dåpsforkynnelse angår. Min teologiske overbevisning er egentlig at omvendelsesforkynnelse alltid bør følges opp av dåpsforkynnelse. Peters pinsepreken (Acta 2) er et godt eksempel på det når han sier; "vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige Ånds gave". (Acta 2. 38).

Jeg viser også til Jesu ord i Markus 16 hvor Han sier; "den som tror og blir døpt, skal bli frelst". (vers 16).

Men dette utvikler seg vel til en ny debatt.

Pauli G. Staalesen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt