Isabell Dahl

2

Varafylkesordfører vil stoppe utbygging av bygde-Norge, for klimaet

Kårbø mener utbyggingsstopp at er nødvendig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til Paris-avtalen.

Publisert: 5. apr 2019

Varafylkesordfører vil stoppe utbygging av bygde-Norge, for klimaet

Pål Kårbø (KrF) fylkesvaraordfører i Hordaland mener at sentralisering og urbanisering er gode miljøtiltak for å redusere klimautslipp. Ifølge avisen Vestnytt ønsker han derfor å ikke tillate mer utbygging i bygder.

Kårbø mener utbyggingsstopp at er nødvendig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til Paris-avtalen.

Men er regionalisering og urbanisering god klimapolitikk uten ulemper?

Regionaliseringspolitikken til Kårbø har også bred støtte i EUs regionalpolitikk, som gjennom ulike prosjekter tilbyr regionale støtteordninger.

Det er intet ukjent fenomen at EU sine midler ikke bare har som mål å øke globalisering, konkurranse og harmonisering i det indre marked. Midlene har også fungert som et målrettet politisk incentiv for å promotere vekst i bestemte områder i næringslivet, og er ment å gjøre regionene i Europa mer uavhengig av nasjonale statsmakter.

Resultatet er at regionens strategiske utvikling blir rettet mot det europeiske og internasjonale utviklingstrend. Regionale politikere motiveres til å legge forholdene til rette for en internasjonalt orientert region.

Denne utviklingen har gått i retning økt fokusering på spissforskning, styrking av de sterkeste universitetene, og er innrettet mot felleseuropeiske mål. Når satsingen er siktet mot overnasjonalt nivå bidrar den ikke til desentralisering og regional spredning verken av ressurser, kunnskap eller arbeidsplasser [2].

Urbanisering er også problematisk for miljøet. Overvanning i områder med tett bosetting er et av flere eksempler. Overvanning er miljøskadelig og øker forurensningen til havs. Befolkningsvekst i urbane områder krever mer bebyggelse og flere tette flater. Hvilket reduserer grønne arealer, som er viktige for å avverge forurensning til vassdrag og hav, og for bærekraftig utvikling. Mye tyder på at når det oppstår motstridende hensyn mellom urbaniseringen, utbygging og miljøhensyn har valget de siste ti årene falt på urbanisering.

Sentralisering vil også på sikt svekke norsk landbruk, selv om lite tyder på at forbruket av matvarer kommer til å gå ned i fremtiden. Kortere reisevei i hverdagen gir riktig nok mindre utslipp. Likevel viser utslippstatistikken fra SSB [3] at nedgangen i utslipp på 1,6 prosent i perioden 2016 - 2017 i Norge, først og fremst skyldes mindre utslipp fra personbiler. Statistikken viser også at utslippene fra veitrafikk i første rekke skyldes økt godstransport. Kortreist mat reduserer utslipp som kommer av godstransport. Urbanisering og sentralisering på sikt fører til mindre lokal matproduksjon, og behov for mer import av landbruksprodukter. Import av matvarer som vi selv er i stand til å produsere er ikke en god klimapolitikk, tatt i betrakting at godstransport er den største kilden til utslipp fra veitrafikk. Det er noe Kårbø kanskje bør ta i betraktning med i sin sentraliseringspolitikk.

Et annet argument for klimavennlig sentralisering er at folk kan bo nærmere helsetjenester. Det skal visstnok være kostnadseffektivt for fellesskapet, samtidig som det styrker fagmiljøene.

Dermed har vi endt opp med at sykehusreformene blir et argument for enda mer sentralisering. Dette til tross for at forskning har vist at sentralisering i takt med økte forskjeller ofte medfører store helseproblemer for folk i store byer. Forskjellen sammenliknet med tidligere er at nå skyldes ikke problemer mangel på medisinsk kunnskap, slik det var i forrige århundre.

Vi vet også at i store byer er problemene også større, for eksempel sykefravær, utenforskap, rus og kriminalitet[4]. Disse urbane helseproblemer faller dessverre langt ned på den politiske prioriteringslisten i forhold til ting som eksempelvis økonomisk effektivitet.

Konklusjonen på Kårbøs sentraliseringsutspill i avisen Vestnytt kan med dette som bakgrunn vanskelig bli noe annet enn at globalisering og EU nok en gang skal vinne over norsk distriktspolitikk og selvstyre? Selv om utspillet pakkes pent inn som et klimautspill endrer ikke dette noe på innholdet, som til forveksling ligner på det meste vi har sett fra globalistene i dagens regjering.  





 

 
  
 

[1] https://www.vestnytt.no/nyheter/i/PQAQR/Vil-ikkje-ha-vekst-i-smabygdene

[2] https://docplayer.me/41938698-Regionalisering-innovasjon-og-regionenes-europa-1.html

[3] https://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/

[4] http://www.michaeljournal.no/i/2005/10/Bokanmeldelse-Urbanisering-og-helse

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere