Gå inn i din tid!

'The times they are a-changin’», sang nobelprisvinneren Bob Dylan for over femti år siden. Endringene er ikke blitt mindre i mellomtiden. Tidene endrer seg, og vi med dem, sies det.

Det meste er blitt bedre

Nostalgi, lengselen tilbake til tidligere tider, er ikke lenger en medisinsk diagnose. Men hos mange er denne lengselen fortsatt til stede. Jo lenger vi tenker tilbake, jo vakrere var somrene, jo mer idyllisk var familielivet, jo fredeligere var verden – og jo bedre var menneskene. De fleste slike minner er falske. En av de viktigste forutsetninger for de gode, gamle dager er en litt sviktende hukommelse. Få ting var nemlig bedre i tidligere tider. Mye er blitt annerledes, men lite er blitt verre. Betegnelsen «Best før» bør reserveres for melk og bedervelige matvarer.

Selv om ulikheter er en utfordring, blir vi alle stadig rikere. Fra 1980-tallet er den gjennomsnittlige kjøpekraften her i landet nesten fordoblet. Og ikke bare materielle forhold forbedres. Samfunnet er blitt tryggere. Nordmenn flest har bedre helse og lever lenger enn noen gang før. Forventet, gjennomsnittlig levealder har økt med vel fem år for kvinner og nesten ni år for menn bare siden 1980 til i dag. De siste førti årene har levealderen for norske menn økt med nesten fem timer – hvert døgn!

Mer eller mindre umerkelig tilpasser vi oss endringene omkring oss. Det kan være vanskelig nok å håndtere den teknologiske utviklingen med sine krav til ferdigheter og passordkreativitet, men enda mer krevende er det kanskje å venne seg til endringer i holdninger og kulturelt klima.

Tidsånden

Det er først og fremst slike forhold som former tiden vi lever i. Det er slikt som skaper tidsånden, Die Zeitgeist, et samlebegrep på de til enhver tid gjeldende omgangsformer og verdier i et samfunn. Et synlig symbol på dagens tidsånd ser jeg i smarttelefonen. Den gir enkeltpersoner ubegrenset tilgang til informasjon, opphever nærmest tid og rom, og symboliserer både teknologisering av hverdagen, utålmodighet og ikke minst individualisering.

Tidsånden skifter som kjent relativt raskt, akkurat som motene. Søren Kierkegaard har da også uttalt at den som gifter seg med tidsånden, blir tidlig enkemann. Utfordringen er å forholde seg til tiden og tidsånden uten nødvendigvis å slutte seg til den i ett og alt.

Å kjenne sin tid

«Aldrende menn er stadig mer irrelevante i den tid de ikke forstår seg på», skrev en ung, selvbevisst journalist nylig. Kanskje har han et poeng. Men forstår yngre menn seg bedre på tiden de lever i? Eller kvinner, for den del. Går det i det hele tatt an å forstå seg på tiden?

Viktigere enn å forstå tiden, er det å forstå at vi alle, til alle tider, lever under forandringens tegn. Forandring kan være smertefullt, men er sjelden farlig, og ofte nødvendig. Det er ikke engang et nederlag å skifte mening, kanskje heller en styrke.

Skal vi være relevante i vår tid, må vi kjenne vår tid. Vi har simpelthen ikke noe annet valg enn å gå inn i den tid vi lever, og være der – selv uten å være «kringsatt av fiender». Skal vi utrette noe, må det skje i den tiden vi er satt. Vi skal leve og virke i vår tid. Skal vi kommunisere med andre, må vi bruke de frekvenser som er i bruk. Selv Bibelens tekster må kontinuerlig tilpasses tidens språk.

Det uforanderlige

«Ti sed og skikk forandres meget, men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager», skrev Sigrid Undset. Vi må ikke forveksle det foranderlige som omgir oss, med det uforanderlige som forankrer oss. Slik unngår vi også å forveksle det uvesentlige med det viktigste. Lar vi bekymringene for de mange flyktige sider av livet fare, blir det enklere å forholde seg til de få faste tingene som blir stående evig.