La oss krenkes av dum reklame

Forrige uke rullet Telia ut en ny kampanje. Foreløpig har teleselskapets hyllest til enkeltmenneskets valgfrihet utløst akkurat de reaksjonene de håpet på - det er godt håndverk fra reklamefolk, for selvfølgelig vet man at det kommer reaksjoner, og flinke reklamebyråer har alltid visst å småerte det politisk korrekte eller vekke følelser i folkedypet.

Handler om valgfrihet

At det blir diskusjon på Dagsrevyen er tipp-topp, og her fikk Telia-sjefen gjentatt et par-tre ganger at Telia handler om valgfrihet. Godt håndverk.

Men det forunderlige er jo hvor uendelig mye dårlig reklame som fortsatt plager hver og én av oss. Du klikker på noe du tror er en slags nyhet, men før du får se flyet styrte eller det rare svenskekongen gjorde, må du lide deg gjennom fire sekunder med det verste fra reklamebransjen. Nesten uansett hvilken kanal du er innom, så er straffen for å se noe gratis platt utformet merkevarebygging eller produktreklame.

Den dumme reklamen

Misforstå meg rett, jeg elsker reklame. Folk flest gjør jo det. Men ny teknologi og en medierevolusjon, har gjort lite med reklamens form og innhold, og det som var smårirriterende og lett å bla forbi, er nå blitt eksponentielt verre; den dumme reklamen har begynt å følge etter deg, det er det nye.

Det er i grunnen underlig at ikke alle disse krenkings-tsunamiene har begynt å påvirke reklamens form og innhold nevneverdig. Reklame som vekker reaksjoner, er jo ikke noe nytt, heller ikke alle de ufrivillig komiske forsøkene på såkalt brand purpose - å dytte en litt større mening inn i salget av et i seg selv banalt produkt. Noen greier det, som Nike, mens andre tryner, som Gillette.

Må be om unnskyldning

Men hva skjer når noen retter blikket mot reklamen i seg selv og hevder seg krenket? Det må jo komme. I dag må museer utstyre kunstklassikere med trigger warnings, ungdomsbokforfattere må be om unnskyldning offentlig fordi bøkene var ufølsomme i noen øyne, så hva skjer når denne formen for krenkingsfascisme retter seg mot selve reklamen? Mot at vi irriteres, plages og påvirkes, delvis uten å tenke over det - at noen påvirker adferden vår, styrer pengebruken vår og manipulerer oss til å kjøpe ting vi ikke egentlig trenger og som bidrar til klodens undergang, slik noen kan velge å se det?

Medienes akilleshæl er kanskje at man frydefullt rapporterer alt som skjer, også når det rammer en selv, slik vi har sett det i den imploderende og selvrefererende ikke-saken om den såkalte VG-granskingen. Det er nettopp kombinasjonen av en eller annen protest i sosiale medier og medienes kåte selvrapportering som kan gi kraft til tsunamien. Tenk om en krenkingsopplevelse manifesterer seg i en protestbevegelse mot irriterende reklame, og mediene selv begeistret rapporterer om det?

Bensin på bålet

Teknologien har ikke gitt oss den reklamen vi fortjener. Noen må rive av plasteret i mediebransjen snart. Ingen vil ha all den dritten som popper opp over alt, eller som er prisen for å se noe gratis. Smarte aktivister kan meget vel skape en flodbølge av hat mot den reklamen ingen av oss vil ha, og mediene vil rapportere om det og fyre opp - og altfor sent oppdage at de heller bensin på bålet de selv står midt oppi.

Kan hende er det bare ønsketenking, men er det ikke akkurat som om det ulmer der ute? Fortjener vi ikke en sann medierevolusjon snart?