Eivind Hoff-Elimari

2

Nasjonal ramme for vindkraft: Godt svar på feil premisser

NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land vil gjøre at mindre natur blir utbygd – på lang sikt. Men NVE klarer ikke å argumentere godt for premisset bak forslaget: Ideen om at norsk vindkraft kutter klimagassutslipp.

Publisert: 3. apr 2019

Av opprinnelig 43 «analyseområder» over hele landet mener Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at det er 13 som er «mest egnet» for vindkraft på land i Norge. Mange av områdene er kraftig nedskalert, slik at det endelige forslaget inkluderer under en femtedel - 16 705 km2 - av de 89 000 km2 som NVE opprinnelig mente kunne være aktuelle. Det skyldes ikke minst at NVE har tatt hensyn til de fleste av Miljødirektoratets og Riksantikvarens forslag til eksklusjon av områder.

NVE hadde tidligere antydet at de ville plukke ut 15-20 områder som prioritert for vindkraft. Det er særlig i Nord-Norge at det er blitt færre områder: Med unntak av et område lengst sør i Nordland, er det kun ett område i Finnmark som står igjen. Reindrift og dårlig kapasitet til å overføre strømmen sørover er hovedforklaringen.

Et generelt trekk er at de fleste områdene ligger mellom kysten og høyfjellet. Nesten ingen av områdene ligger helt ute mot kysten, men i hei- og lavfjellområdene innenfor. Bakgrunnen er blant annet Miljødirektoratet har foreslått å ekskludere mange kyst- og fjellarealer basert på verdier knyttet til friluftsliv, landskap og naturmangfold. Totalt dekker de 13 områdene ca. 29 000 km2, men nesten halvparten av dette er altså ekskludert.

Overflatisk klimaargument

Om man synes glasset er halvt tomt eller halvt fullt avhenger nok først og fremst av hvor mye man tror på klimaargumentet for vindkraft på land i Norge.

NVEs direktør Kjetil Lund var på lanseringen åpen på at «du kan ikke etablere vindkraft uten å berøre en interesse.» For ham må ulempene for de interessene veies opp mot at «Norge har veldig gode forutsetninger for å skape det som verden trenger mest nå: utslippsfri energi.» Sammen med forslaget til nasjonal ramme har NVE derfor publisert den korte rapporten «Norsk vindkraft og klimagassutslipp». Der anslår NVE klimaeffekten av 10 terrawatt-timer (TWh) ekstra vindkraft i Sør-Norge (i tillegg til de 18 TWh vindkraft NVE forutsetter for 2025). Rapporten bekrefter den kvalitative analysen Pan presenterte i desember, og tallfester effekten til 5 millioner tonn CO2 lavere utslipp fra europeiske kraftverk i 2025. Rapporten påpeker at effekten på totale klimagassutslipp er høyst usikker siden lavere utslipp fra europeiske kraftverk i utgangspunktet gjør at prisen på EUs klimakvoter synker og utslippene dermed øker fra industri, flytrafikk og andre som må levere inn klimakvoter for utslippene sine. Det gjelder særlig når vi nærmer oss 2030, når kvotemarkedet antakelig vil begynne å fungere «normalt» (for en detaljert forklaring se vår analyse). I Kjetil Lunds presentasjon av nasjonal ramme blir denne sammenhengen forbigått i stillhet.

Bedre enn fryktet

Tror man ikke på klimaargumentet, blir hver vindturbin en turbin for mye, en flis som verker i landskapet. Med NVEs forslag blir det atskillig færre fliser enn det ellers kunne blitt, men det hjelper lite for den som opplever at kjente landskap ødelegges. På de 16 705 km2 er det store arealer som allerede har vist seg kontroversielle, som vindkraftprosjektet i Birkenes i Agder. Miljødirektoratet har heller ikke alltid fått viljen sin: Området som er foreslått i Østfold ønsket Miljødirektoratet å ekskludere pga. rovdyr. NVE anbefaler likevel å la den gode beliggenheten med tanke på krafteksport trumfe hensynet til gaupa og ulven.

Dersom man i stedet tror på den norske vindkraftens effekt på europeiske klimagassutslipp, og vektlegger det, er forslaget godt. Det er heller ikke slik at det vil være fritt fram på de 16 705 km2. På lanseringen understreket både NVE og Miljødirektoratet tydelig at kartene er begrenset av hva det finnes gode nok kartlag for. Det betyr at det finnes antakelig flere områder som bør ekskluderes basert på annen kunnskap som ikke kunne puttes inn i et nasjonalt kart. Fugletrekk er et godt eksempel. «Der vi mangler informasjon har vi ikke ekskludert på føre-var basis,» sa Svein Skogen fra Miljødirektoratet. Et annet eksempel på hva som nå i høringsrunden kan gi grunnlag for ytterligere vindkraftbegrensninger, er regionale friluftsanalyser – kort sagt hvilke friluftsområder folk bruker og hvorfor de gjør det. Det er også viktig å huske at nye vindkraftprosjekter fortsatt må søke individuelt – og kan få avslag – selv om de ligger innenfor et av de 13 områdene.

Et annet av naturhensynene forslaget nevner som det ikke finnes kartlag for, er sammenhengende naturområder. Det er Solberg-regjeringens arvtaker for «inngrepsfrie naturområder» (INON) som Miljødirektoratet kartla fram til 2013. Siden det ikke finnes noe kart over sammenhengende naturområder i Norge, har Pan i samarbeid med Topps.no laget et oppdatert kart over hva som per 2018 fortsatt er urørt natur i den forstand at den er minst én kilometer fra nærmeste vei. Det viser at NVE mener det aller meste av urørt natur i de 13 områdene kan være aktuell for vindkraft.

Debatten vil ikke løye av

NVEs forslag skal nå ut på høring, før regjeringen fatter en beslutning. NVE har sagt at i mellomtiden kan ikke nye søknader utenfor de foreslåtte områdene regne med å bli prioritert – antakelig vil de inntil videre bli lagt på is. Det gjelder f.eks. de foreslåtte vindkraftverkene Davvi i Finnmark og i Setskog i Akershus.

Men forslaget har ingen konsekvenser for de mange prosjektene (tilsvarende 18 TWh) som er under bygging eller er gitt endelig tillatelse. Med andre ord vil debattstormene rundt vindkraft i det ganske land neppe løye av med det første. Kanskje blir det til og med motsatt, ettersom NVEs forslag betyr en innstramming. Dermed kan NVEs forslag gi ny ammunisjon til vindkraftmotstandere som vil ta omkamper. 

Det så vi et mulig første eksempel på i går på Frøya, der innbyggerne i går stemte over vindkraft – for andre gang. I 2005 stemte de for, og prosjektet har fått konsesjon. I går stemte 78,7 % nei. Selv om prosjektet allerede har fått konsesjon, er hele Frøya på kartet for nasjonal ramme vurdert som uegnet for utbygging. Vær forberedt på flere slike eksempler der vindkraftmotstandere bruker NVEs forslag for å kjempe mot NVEs konsesjoner.



Første gang publisert på harvestmagazine.no/pan

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere