Knut Arild Hareide

33

KRLE-fag for fremtiden

For KrF har K-en blitt viktigere enn noensinne.

Publisert: 2. apr 2019  /  729 visninger.

av Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder for KrF; og Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF

Det er med stor interesse vi har fulgt debatten om KRLE-faget de siste ukene, i forbindelse med den pågående fagfornyelsen. For oss som politikere er det avgjørende å lytte til fagfolk og fagmiljø når vi skal gi føringer for skolens formål, fag og innhold. Samtidig har folkevalgte et større og mer langsiktig perspektiv enn siste nytt fra forskningsfronten. Da handler det ikke bare om hvordan et enkelt fag skal komponeres, ikke engang bare om hvordan skolen skal forbedres, men det store og overordnede spørsmålet er: «Hva slags samfunn vil vi ha?» Og deretter: «Hvordan kan skolen bidra til at vi får et slikt samfunn?»


Vi er grunnleggende uenig med Human-Etisk Forbund som i Vårt Land mener det er «absurd» at kristendommen skal utgjøre halvparten av undervisningen i KRLE-faget fremover også. Kristendomskunnskapen og de kristne verdiene er viktig for det samfunnet KrF jobber for å kunne gi videre til neste generasjoner.




Hvorfor K-en? 

Etter at KRL-faget ble endret til RLE under rød-grønn regjering, ble det gjort undersøkelser av hvordan undervisningen i faget fungerte. Det ble dokumentert store forskjeller fra skole til skole med hensyn til kristendommens plass i undervisningen. Fra å utgjøre en sentral del av faget etter at KRL faget ble introdusert, hadde kristendommen fått en langt mindre sentral plass. For KrF ble det viktig at alle elever uansett hvor man bodde i landet skulle få en tilnærmet lik andel av undervisning om den religionen som hadde betydd mest for utviklingen av vårt samfunn i mer enn tusen år. K-en ble mer enn et symbol og et viktig uttrykk for at om lag halvparten av faget skulle omhandle kristendom.

De aller fleste politikere (og andre!) er enige om at toleranse, respekt for andres religion og livssyn, og evne til dialog er avgjørende egenskaper for oppvoksende generasjoner å øve seg i. Vi mener også at det er naturlig at KRLE-faget bidrar til nettopp dette.


Men det svekker på ingen måte K-ens betydning verken i faget KRLE - eller som verdigrunnlag for regjeringsplattformen, for den saks skyld. Kunnskap om kristendommen, kirkens rolle og vår kristne kulturarv hører ikke bare til i historiefaget, først og fremst fordi kristendom har en samtidsrolle og relevans som elever trenger å kunne noe om.

Det har nettopp vært Kirkemøte i Trondheim. Den norske kirke er fortsatt vår folkekirke, noe som ikke primært er en historisk «levning» etter statskirken, men et reelt uttrykk for at kirken fortsatt betyr mye for både vårt ytre og indre landskap. Den kristne troen og Bibelens fortellinger gjenfinnes også i språk, høytider og kunsten. Kristendommen omgir oss og gjennomsyrer samfunnet vårt på en måte som ikke alle synes å være like bevisste på. Så kan vi selvsagt være uenige i om dette er et gode eller ei, men vi synes det er gledelig at det er politisk bred enighet om at kristendommens plass i KRLE-faget er viktig.


Samfunnsbyggende kraft

I motsetning til de fagfolkene som uttaler at hele KRLE-faget har utspilt sin rolle, står politikere fra hele fargespekteret frem i Vårt Land 27. mars med tydelig støtte til KRLE-faget som sådan. At kristendomskunnskap og religionskunnskap er avgjørende for at barn og unge skal forstå den verden de lever i, synes opplagt for disse politikerne som uttaler seg til Vårt Land, og det er vi helt enige i.


For KrF har K-en blitt viktigere enn noensinne. Ikke bare som historiefortelling for at den oppvoksende generasjonen skal forstå fortiden og kristendom som kulturarv, men for at dagens barn og unge skal forstå den samfunnsbyggende kraften som ligger i trosfellesskapene. Gudstro og kristne verdier motiverer hundrevis av menigheter og forsamlinger i dette landet hver eneste dag, til diakonal tjeneste, integreringsarbeid, barne- og ungdomsaktiviteter, kulturskoler, eldreomsorg, og listen kunne vært enda lengre.


Kristendomskunnskap er viktig for det samfunnet KrF vil ha. Bygget på sentrale verdier som menneskers likeverd, ansvaret for vår neste og skaperverket, og solidaritet på tvers av landegrenser. Beveggrunnen for mange mennesker, ikke bare i Norge, men i verden, til å leve og lede etter disse verdiene, er knyttet nettopp til tro og livssyn. Denne sammenkoblingen kan ikke undervurderes og burde løftes opp og verdsettes av politikerne, i stedet for å snakkes ned og gjemmes bort.

Ofte opplever vi en konfliktorientering når religion er tema, både i det offentlige ordskiftet og i klasserommene. En slik ensidig tilnærming til religionsundervisningen mener vi er uheldig, men forståelig, gitt hvordan også politikere og andre opinionsdannere ofte omtaler kristendom og religion.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 5454 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
19 dager siden / 3735 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
20 dager siden / 1315 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1203 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
6 dager siden / 1144 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
15 dager siden / 1057 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
4 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere