Inger Marie Lid

professor
11

Menneskerettigheter og funksjonshemming

Norge har et godt rykte når det gjelder menneskerettigheter. Likevel opplever personer med funksjonsnedsettelse at den diskrimineringen de opplever ikke anerkjennes som brudd på menneskerettighetene.

Publisert: 2. apr 2019

Mandag 25. og tirsdag 26. mars ble Norge hørt av FN om oppfølgingen av FN-konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen ble signert av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Konvensjonen er ikke inkorporert i norsk lov, noe komiteen uttrykte forbauselse og skuffelse over. Samme dag voterte stortinget over et forslag fra SV om å inkorporere FN-konvensjon om rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne. Forslaget ble støttet av MDG og Rødt og falt med 90 mot 8 stemmer. 90 av stortingets delegater stemte altså mot å gjøre denne konvensjonen til norsk lov på linje med for eksempel kvinnekonvensjonen.

Norge har et godt rykte når det gjelder menneskerettigheter. Likevel opplever personer med funksjonsnedsettelse at en ikke har mulighet til å benytte seg av sine rettigheter og at den diskrimineringen en opplever ikke anerkjennes som brudd på menneskerettighetene. Det mangler forskning på feltet, men vi vet tilstrekkelig til å kunne si at situasjonen er kritikkverdig, noe også dagens høring i FN viste. 

Personer med funksjonsnedsettelse er en marginalisert gruppe som ofte opplever flere begrensninger og dermed mindre frihet enn borgere flest. Det er liten grad av felles identitet mellom personer og grupper med ulike funksjonsnedsettelser og rettighetskampen på dette området skjøt først fart utover 2000-tallet. Som forsker på feltet kan jeg noen ganger kjenne på et stort gap mellom de forståelsesmodeller vi bruker i forskning og undervisning og de forståelsesmodeller som tilhører dagligtalen. I forskning og undervisning forstås funksjonshemming i et relasjonelt perspektiv, hvor den enkeltes evner til å fungere ikke er avgjørende for om personen opplever funksjonshemming, men i stedet samfunnets utforming, materielt, sosialt og kulturelt.

Funksjonsnedsettelse er et diskrimineringsgrunnlag som jeg vil våge å påstå at få institusjoner og personer har et aktivt forhold til. For eksempel skriver presten Magne Bjørndal i Vårt Land 9. januar i år at den digitale løsningen hans kontorfellesskap valgte, levert av Kirkepartner, ikke var tilpasset hans behov som blind ansatt. Dette blir ikke uten videre identifisert som det det er, nemlig digital diskriminering. Arbeidsgiver har plikt til å sikre at de digitale løsningene har likeverdig brukbarhet for alle brukere av programmene.

Et annet eksempel på manglende forståelse for hva som utgjør diskriminerende barrierer er når Oslo kirkelige fellesråd ber om gammel brosteinsbelgening utenfor domkirken i en høringsuttalelse fra sommeren 2018. Fellesrådet viser ikke at de er klar over at nettopp gammel brosteinsbelegning er et gatedekke som ofte fører til diskriminerende barrierer for rullestol- rullatorbrukere og andre med bevegelseshemning og/eller dårlig balanse.

FNs komite som overvåker konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne fant det i høringen vanskelig å forstå at et land som Norge, som både er blant verdens rikeste land, og opptatt av menneskerettigheter, ikke ser at det er nødvendig å arbeide med strukturert og målrettet for å fremme rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen pekte på at Norge ser ut til å være bedre på velferd enn på rettigheter.

I min egen forskning har jeg funnet noe av det samme, medvirkning, menneskerettigheter og medborgerskap er foreløpig nye begrep i norsk offentlighet. For eksempel brukes begrepet «åpen og inkluderende folkekirke» sjelden for å fremheve likeverdig tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse.

Jeg er blant dem som har kritisert sortering av mennesker på grunnlag av funksjonsevne og pekt på en risiko for at medisinsk teknologi og pre-natal diagnostisering kan føre til en bort-selektering på grunnlag av antatt kommende funksjonsevne. Imidlertid er det viktig å være klar over at den mest alvorlige sorteringen mellom mennesker foregår i hverdagen, på skolen, på studiet, i jobbintervjuet, på arbeidsplassen, i politikken og i kulturlivet. På alle disse arenaer forekommer det diskriminering på grunnlag av funksjonsevne. Universell utforming og individuell tilrettelegging er ikke tilstrekkelig implementert i praksis og vi mangler systematisk oversikt over diskriminerende barrierer på så godt som alle samfunnsområder.

Variasjoner i funksjonsevne tilhører menneskelig mangfold. Samtidig er dette et vilkår som er forbundet med noe negativt, noe uønsket. Funksjonsevne fungerer dermed ikke så godt som en identitetsmarkør som kan bygge opp under et fellesskap av mer eller mindre likesinnede. Men som samfunn og samfunnsborgere må vi aktivt lære å leve godt også med dette vilkåret for menneskelivet. Variasjoner i funksjonsevne fins, diskriminering på grunnlag av funksjonsevne fins, begge deler må håndteres politisk og juridisk godt gjennom de virkemidler et demokratisk samfunn gir.  

For å fremme gode levekår og motvirke diskriminering må samfunnet i stort og smått legge til rette for å fremme menneskerettigheter, likeverd og likestilling for alle mennesker, og oppøve en årvåkenhet for å forstå når menneskerettighetene krenkes. En måte å utvikle og styrke denne formen for bevissthet på, er nettopp ved å sikre at menneskerettighetene gjelder allment. Funksjonsevnekonvensjonens artikkel 8 fremhever viktigheten av å bekjempe stereotypier og fremme rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse og være oppmerksom på når diskriminering på grunnlag av funksjonsevne finner sted.

Dagens høring i FN og avstemming i Stortinget viste dessverre med all tydelighet at Norge ikke har til hensikt å inkorporere funksjonsevnekonvensjonen i nasjonal lov. Ingen av regjeringspartiene stemte for SV’s forslag, heller ikke Krf, som dominerte høstens politiske samtale med sitt forsøk på å innlemme abortlovens § 2 c i regjeringsforhandlingene. Krf har rett i at denne paragrafen kan ha diskriminerende effekt, men nettopp derfor burde Krf også stemme å inkorporere funksjonsevnekonvensjonen i norsk nasjonal lovgivning.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere