Verdidebatt

Kirkeforståelse under oppdatering ?

Samtlige tros- og livssynssamfunn har et ansvar for å fremme felles verdier, som styrker evnen til å være aktive deltakere i menneskesamfunnet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjetil Aano hadde nylig et innlegg, som utfordret årets kirkemøte i Den norske kirke (DNK) til  ikke å slå seg til ro med en snever selvforståelse, som kanskje var kurant for 500 år siden, da katolisismen ble avvist, og lutherdommen ble gitt rollen som kongens eller statens religionsvesen.

 Det er forståelig av kirkemøtet for DNK er svært innstilt på å sikre sine privilegier fra tiden før skillet med staten. Nå er det visst klart, at prinsippet om trosfrihet likevel ikke gjennomføres, siden det stiller alle tros- og livssynssamfunn på likefot i forhold til staten. 

Staten har myndighet til å kreve inn skatt til sine formål.  Det skattøret som skyldes statens innsats for DNK, har siden 1969 blitt tilbakeført til de samfunn, som etter sin størrelse har rett på dem. Men det kreves langt mer enn dette. Det skyldes den enkle grunn, at de fleste samfunn tar ansvar for mer enn bare egen drift i Norge. 

Dette perspektivet ble sterkt poengtert av Kjetil Aano, for å få fram den store og forpliktende sammenheng DNK står i, både med tanke på det verdensvide fellesskap som lutherske kristne, og den vekt som lutherdommen og alle andre deler av den kristne kirke har lagt på økumenikk, både under og etter siste verdenskrig fram til i dag.
Dette utviklingsperspektivet finnes selvsagt også hos baptister og pinsevenner og en rekke andre, som kan være heller små i norsk sammenheng, men som hver for seg i antall medlemmer på verdensplan er større enn lutherdommen. Det blir ofte oversett.
Det er derfor viktig å komme ut av det vi kan kalle majoritetskirkesyndromet og mindreverdskompleksene og se hverandre med friske øyne, og ta inn over oss det ansvar vi har for en felles innsats i våre lokale miljøer.  
Den type nærhet reises også spørsmål som gjelder kristen dåp, der vi nå har en debatt på, som ventelig kan hjelpe fram bedre forståelse av enkeltspørsmål og av hverandre, uten å vente at en kan oppnå samstemte syn på dåp eller andre spørsmål.  Men det gir en trygghet å kjenne hverandre. Det helt vesentlige er å kunne være til oppmuntring og finne ny styrke som økumenisk og livsnært fellesskap til beste for hele det norske samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt