Den velkjente journalisten i Jerusalem Post, Caroline Glick, har kastet seg inn i israelsk politikk ved å være villig til å stille på valglisten til partiet «The New Right», som etter galluptallene ser ut til å vinne 5 nye plasser i Knesset etter valget 9. april. Hun står som nr. 6 på lista og skulle være sikret plass i nasjonalforsamlingen, og kanskje også i Israels høyre- regjering - hvis Benjamin Netanyahu vinner valget for 4. gang i april.
I «World Israel News» har hun i et interview med David Isaac fortalt hvorfor hun nå «skifter beite» og går inn i politikken. Hennes hovedanliggende er å få begravd Oslo-prosessen en gang for alle for å komme videre på andre spor i fredsprosessen.
Uansett politisk posisjon vil hun i første omgang arbeide for å implementere israelsk lov i «Areal C» i Judea og Samaria, og like viktig, reformere rettssystemet der Høyesterett gjennom årene ulovlig har tilegnet seg noe av den lovgivende makt i viktige spørsmål. «Vi må vinne over våre indre fiender, representert ved den politiske venstreside», sa hun på et valgmøte i Beit Shemesh den 26. mars i år.
Etter Caroline Glicks mening står Israel kanskje ved et veiskille hvis det ikke handles raskt. Derfor har hun valgt å gå inn i politikken etter en svært vellykket karriere som journalist. "Things are really at a crunch period here," sa hun på valgmøtet: Hvis Israel nå ikke danner en høyreregjering, vil landet sløse bort det hun kalte for "the Trump opportunity." Hun listet opp flere positiv grep som presidenten i det siste har tatt til fordel for Israel, f.eks. ved å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalen og ved å anerkjenne Israels anneksjon av Golan.
Ingen vet hva som kommer etter presidentvalget i november 2020. Det demokratiske partiet i USA har i løpet av få år beveget seg fra å være pro-Israel til å bli det motsatte. Demokratenes vegring mot å vedta en resolusjon i Representantenes hus som fordømte anti-semittisme, var etter manges mening “a watershed event” , som sjokkerte flere enn journalisten som vokste opp i en demokratisk familie i Chicago i 1980-årene. Hun bestemte seg allerede som 12-åring etter en familie- tripp til Israel «to make aliyah» til Det hellige land.
Hun immigrerte til Israel da hun var 21 år og gjorde sin plikt i IDF i 5 og et halvt år. Der steg hun raskt i gradene. I etterkant deltok hun som rådgiver i forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalene i 1990-årene . Løgnene på palestinsk side under og etter forhandlingene formet hennes politiske syn på fredsprosessen mer enn de gjorde på den norske forhandleren Terje Røed Larsen, som innrømmet at Yasser Arafat hadde løyet hele tiden. Han fortsatte likevel ufortrødent videre i FN-systemet.
Alt dette er grunner som forklarer hvorfor Caroline Glick nå har sett seg forpliktet til å slutte seg til partiet «The New Right» - sammen med justisminister Ayelet Shaked og utdanningsminister Naftali Bennett.
Hun vet hvordan det politiske systemet fungerer i Israel: Det er regjerings-koalisjonenes størrelse som teller i Israel. Lederen for et stort parti, som sammen med småpartier greier å forme et flertall på 61 representanter av Knessets 120 representanter, vil bli bedt av presidenten om å danne en koalisjonsregjering. Gallup-tallenes tale er klar: Netanyahu vil bli statsminister for 4.gang etter valget i april.
Spørsmålet er hvem han vil styre sammen med. Da han dannet regjering i 2013 med venstresidens koalisjonspartnere, måtte han trå varsomt i spørsmålene om jødiske eiendomsrettigheter i Judea og Samaria, og han slapp palestinske terrorister ut av fengsler og løs på det jødiske folk. Det virket uforståelig på mange i og utenfor Israel. Da Netanyahu dannet regjering i 2015, med høyresidens partnere, ble situasjonen en annen.
Det viser at sammensetningen av regjeringskoalisjonen er avgjørende for hvilken politikk som blir ført. «The New Right» er det rette parti til å sikre en høyreside -regjering. Bennetts og Shakeds politiske rulleblad har forsikret Caroline Glick hvem hun bør gå i spann med. Med justisminister Shaked og forsvarsminister Naftalii Bennett sittende rundt bordet ved siden av Netanyahu er hun sikker på at Israel har en robust regjering som fører konsekvent høyrepolitikk. Det vil glede mang en Israels venn.
På spørsmål fra World Israel News om hvilke saker Caroline Glick ville fokusere på hvis hun kommer inn i Knesset, svarte hun at det ville bli de sakene som hun hadde vært borte i gjennom de siste 30 år, fra justisreformer til relasjoner med amerikansk jødedom og med den amerikanske regjering. “Our intention is to ensure that I’m in the committees that are relevant to what I’m doing. But the number of ministries and deputy ministries is all contingent on the number of seats we get,” svarte hun.
Det israelske valget den 9. april i år er like engasjerende for mang en nordmenn som det amerikanske presidentvalget i november 2020. De har begge religiøse implikasjoner.
:quality(70):focal(2412x1818:2422x1828)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/EAA43BEJGBAFHFGV3KR5XG3IXQ.jpg)
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/T5JAY6NSPZAS3DSESSV3JXTFSA.jpg)
:quality(70):focal(2417x2036:2427x2046)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/JJEVMMA2QBHYDGQCWUDA3IYJMI.jpg)
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/OIWGMQF4OFEHFHUECLGZ2B3Q4Y.jpg)