Lederartikkel Vårt Land

Fløyene på Kirkemøtet

Ingen ting tyder på at det blir ­mindre ­behov for brobygging i tiden framover.

Publisert: 29. mar 2019  /  2184 visninger.

Det er dystre stemninger i dagens hovedoppslag om Kirkemøtets mest konservative delegater. De opplever seg ikke hørt, de orker ikke mer, flere sier nei til gjenvalg. Frustrasjonen hadde de med seg i bagasjen da de kom til Trondheim. De representerer segmenter i Den norske kirke som er blitt dypt provosert to ganger bare i år: Først av Kirkerådets vraking av nominasjonsvinneren Helge S. Gaard ved siste bispeutnevnelse. Dernest av en abortuttalelse fra bispemøtet som opplevdes som utydelig.

LES SAKEN: De ble valgt inn i Kirkemøtet for å kjempe for det «tradisjonelle ekteskapssynet» i Den norske kirke.  Nå kan kirken tape dem.

Antakelig vil både bispepreses Helga Haugland Byfuglien og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum oppleve kritikken som dypt urettferdig. Begge to ønsker en kirke som også har plass for medlemmer med tradisjonelle synspunkter. Om sistnevnte kan være skarp i kantene etter konservatives smak, har hun brukt desto mer tid på samtaler og brobygging etter vigselsvedtakene i 2016 og 2017.

Situasjonen for de mest konservative kunne muligens vært mye verre enn den er. Noen av representantene fra Åpen folkekirke har vært mer enn ­villige til å bruke sin maktposisjon til å endre kirken så mye som mulig. Faktum er at Gunleiksrud Raaum har holdt dem i ørene. Antakelig har det kostet ­henne mye. Men det ser ikke de mest konservative. De opplever at ­radikale er i ferd med å ta over.

LES OGSÅ: Kirkemøtedelegater med krass kritikk mot Kirkerådet for bispeutnevnelsen i Stavanger   

Dette er konservative som selv er ganske kompromissløse. De mener at motpartens syn er illegitimt. Vi snakker om en kategori delegater som selv ikke ville nølt med å utnevne kun konservative biskoper om de hadde hatt flertall i ­Kirkerådet. Og nettopp fordi de er så kompromissløse, er det mange på Kirkemøtet som blir dypt provosert når de krever plass.

Faktum er at hvis ytterfløyene vinner, vil resultatet bli dramatisk for Den norske kirke. Kirkefolk med konservative ståsted utgjør mange steder ryggraden i Den norske kirke. De må for all del ikke skvises ut. På den annen side: Hvis de mest konservative hadde vunnet kampene, ville Den norske kirke opphørt med å være en folkekirke.

Det kan ikke kirkens øverste ledelse leve med. Derfor er det ingen ting som tyder på at det blir ­mindre ­behov for brobygging i tiden framover. Vår oppfordring går til den store majoriteten i midten: Ikke gi opp!

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere