Dåpssyn under debatt

Først en takk til Terje Hegertun ved Menighetsfakultetet sitt interessante innspill i mandagens VL.

I mange år har det foregått samtaler om dåpen mellom baptister og pinsevenner – og barnedøpende kirkesamfunn. I Norge har man kommet et stykke på vei, men når det kommer til praktiske konsekvenser,  har det stoppet opp. Om man leser hele Hegertuns foredrag, finner man en grundig teologisk gjennomgang – og forsøk på praktiske løsninger av dette ekumeniske problem. Her er han på linje med en lang rekke teologer blant baptistene og pinsevennene. Men rimeligvis vil han bli møtt med motforestillinger, både blant sine egne, pinsevennene, og baptister.

Kirker som praktiserer «troendes dåp» har tradisjonelt ikke godtatt barnedåp som dåp, og man har ikke kunnet bli medlem i menigheten uten å bli døpt som troende, bekjennende kristen.

Men man står overfor et grunnleggende ekumenisk problem:  Skal man si at de aller fleste kristne i verden ikke er døpt? Hvis dåp er nødvendig til frelse, er våre troende venner da egentlig ikke kristne?

Ingen med baptistisk dåpssyn har ønsket å trekke slike konklusjoner. Noen vil si at barnedåpen er «en uklar dåp», som den svensk teologen Torsten Bergsten formulerte det. Men det er en dåp som utføres i den treenige Guds navn, og det må vel kunne betegnes som åndelig hovmod å påstå at vi som baptister har monopol på sannheten.

I norske baptistmenigheter er det fremdeles det rådende syn at barnedøpte må døpes med baptistisk dåp for å bli medlemmer, Men andre syn trenger på: Noen gjør troen til eneste medlemskriterium, noen praktiserer «åpent medlemskap» eller såkalt overført medlemskap.

Det er nødvendig med en gjensidig anerkjennelse, uten at man taper sin egen egenart og teologi.