Verdidebatt

Slik kan Norge ta sitt ansvar for barna

Norge har ansvar for barn av foreldre med tilknytning til IS. Også når de er langt borte og vanskelige å nå. Nå haster det å jobbe sammen for å få barna hjem og ta dem godt imot.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Debatten går høyt om barna av norske foreldre med IS-tilknytning. Har Norge noe ansvar for dem når de er født langt borte av foreldre som frivillig reiste for å slutte seg til en av verdens verste terrororganisasjoner? For Redd Barna som barnerettighetsorganisasjon er svaret egentlig veldig enkelt: Ja, Norge har et ansvar for barna.

Foreldrenes dårlige valg

Barn er uskyldige ofre for foreldrenes dårlige valg i en grusom krig. Som folkerettsjurist Mads Harlem har sagt, er Norge etter folkeretten ikke forpliktet til å hente norske borgere hjem. Men ifølge barnekonvensjonen har barn selvstendige rettigheter, og de skal ikke lastes for situasjonen foreldrene deres har satt dem i. Det er altså barna, ikke foreldrene, som utløser at norske myndigheter her har et ansvar. Et ansvar de aktivt må ta.

Men selv om det er lett for Redd Barna å svare ja på om Norge har ansvar, vet vi at det selvfølgelig ikke bare er lett å ta dette ansvaret. Vi arbeider selv i leirene der disse barna er. Vi hjelper også barn av foreldre som har vært mål for IS-krigernes overgrep. Vi forholder oss hver dag til den komplekse situasjonen på bakken i Syria. Vi vet at det ikke er lett for Norge å få adgang og å gi konsulær bistand. Vi vet at barna kommer til å trenge hjelp når de kommer til Norge for å tilpasse seg livet her. Det er mange hinder i veien.

La oss se til løsningene

Men ingen av disse hindrene er umulige. La oss være løsningsorienterte. Statsministeren har allerede tatt det første viktige skrittet ved å si at norske statsborgere i Syria og deres barn har rett til å komme hjem. Samtidig sier norske myndigheter at de selv må komme seg hjem, eller til et sted hvor Norge kan gi konsulær bistand. Det er nærmest umulig for barna og mødrene deres. De mangler identitetspapirer, de sitter i leire uten mulighet til å bevege seg fritt, og de har ikke penger til å reise. Konsekvensene er at barna blir værende i limbo i overfylte leire hvor barn dør på grunn av underernæring, kulde, uttørking og lungebetennelse.

Redd Barna har ingen enkle løsninger på en vanskelig situasjon. Men vi vet at det ikke er umulig. Frankrike har hentet hjem fem foreldreløse barn. Vi har tre forslag til hva Norge kan gjøre for å ta sitt ansvar for barna.

1.

Ta aktivt kontakt med barna og deres foresatte. Norske myndigheter må hjelpe til med identitetspapirer, fødselsattester og reisedokumenter slik at barna og deres norske mor eller far kan reise hjem til Norge. Om norske myndigheter ikke klarer å få tilgang eller mulighet til å reise inn i disse områdene, må de legge til rette for at barna og deres norske foreldre får bistand til identitetspapirer gjennom nasjonale eller internasjonale humanitære organisasjoner tilstede på bakken.

2.

Norge bør undersøke om allerede eksisterende internasjonale mekanismer eller systemer kan brukes til å få barna hjem. Barna er ikke flyktninger og skal ikke ha status som det. Men Norge har i arbeidet med kvoteflyktninger, erfaring med å jobbe i vanskelige situasjoner sammen med ulike stater, FN, norske utlendingsmyndigheter, politi og sikkerhetstjeneste. Dersom den politiske viljen er der, bør denne erfaringen og infrastrukturen kunne spille en rolle for å få barna hjem til Norge.

3.

Det må legges en konkret plan for hvordan barna skal tas imot når de kommer hjem. Foreldrene må selvfølgelig stilles til ansvar for handlingene sine. IS har begått grove krigsforbrytelser, også mot barn. Norsk terrorlovgivning gir muligheter for straffeforfølgelse, i større grad enn i en del andre land. Norske borgere med antatt IS-tilknytning må etterforskes og straffeforfølges. Det vil rettssystemet vårt ta stilling til.

Lage en plan

Men uavhengig av foreldrenes skyld eller uskyld, må vi som samfunn klare å hjelpe barna tilbake fra den helt ekstreme situasjonen de har vært i. Barneministeren bør ta initiativ til å samle relevante miljøer for å lage en plan slik at det norske hjelpeapparatet kan ta barna godt imot. Denne planen må sikre at hjelpeapparatet vurderer hvert enkelte barns unike behov og situasjon. Vi må snakke med barna som er gamle nok til det, om hva deres behov er. Og så må vi finne løsninger for god oppfølging, omsorg og integrering for hvert enkelt barn ut ifra hva som er til barnets beste. Hva som er til barnets beste vil variere, og må vurderes individuelt.

Selv om denne situasjonen er spesiell, finnes det relevant erfaring i Norge. Det norske barnevernet har systemer og institusjoner som tar vare på barn med foreldre i rettssystemet. Det finnes mye erfaring å bygge på og blant annet flere familiesentre i Norge med særlig kompetanse. I Norge har vi også bedre forutsetninger enn mange andre land for å gi barna den omsorgen og behandlingen de trenger for å bearbeide alvorlige traumer, mulig indoktrinering, omsorgssvikt og dårlig helse. Menneskerettighetsutvalget i norsk psykologforening sier at de står klare til å behandle barna.

Ikke naive

Vi i Redd Barna er langt fra naive. Vi arbeider i mange av de vanskeligste stedene i verden med barn som har opplevd forferdelig ting og blitt utsatt for grove forbrytelser. Vi vet at det ikke er lett. Men vi vet også at det lar seg gjøre! Der det er vilje, finnes det også en vei. Vi har sett barn komme tilbake fra stupet til en normal barndom og oppvekst som har rustet dem til et godt voksenliv. Barna av foreldre med IS-tilknytning er ikke mindre verdt enn andre barn. De er også våre barn. Nå må norske myndigheter hjelpe dem hjem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt