Ole Jakob Warlo

7

Når ble ensomhet en politisk oppgave?

Stortingsflertallets generøse holdning til alt og alle vil ingen ende ta. Når skal de viktige debattene finne sted? Mens fokuset burde vært på kutt i offentlige utgifter, vender heller politikerne nesen andre vei.

Publisert: 26. mar 2019

I går kunne TV 2 vise til at et stortingsflertall med Arbeiderpartiet i spissen fikk gjennom et lovforslag om "forbyggende tiltak mot ensomhet", som en paragraf i Folkehelseloven. En kan begynne å lure å på, om når våre folkevalgte stortingsrepresentanter skal begynne å sette grenser for politikk. I seg selv er det nye lovforslaget uskyldig. Ingen ønsker at andre individer skal føle seg ensomme og glemt. Spørsmålet er om stortingsflertallet bruker de rette virkemidlene, sett ut i fra et økonomisk og et ideologisk perspektiv.

Fra et økonomisk perspektiv: Hvorfor er det viktigere for en kommune med et trangt budsjett og få en ny kommunal oppgave i fanget, når gjelden allerede er skyhøy og de kommunale utgiftene er nødt til å kuttes? Skal satsing på ensomhet gå på bekostning av kutt i eiendomsskatt eller samferdsel? Når de kommunale oppgavene allerede er store og viktige, hvorfor skal rangeringen av ensomhet komme over andre kommunale oppgaver som kan ha en stor innvirkning på innbyggernes lommebok?  

Fra et ideologisk perspektiv: Hvorfor er det en statlig oppgave å bekjempe ensomhet? Bør ikke frie individer kunne søke kontakt med andre individer, uten at kommunen skal bruke skattefinansierte midler på å bekjempe problemet? Kan ikke sykehjem, skoler og barnehager som er kommunens primæroppgaver løse problemet selv, uten statlig innblanding? Man må også kunne sette spørsmålstegn om hvorvidt statlig innblanding vil ha noen effekt på ensomhet.

Til slutt: De statlige utgiftene overgår statens inntekter, sett bort i fra oljepenger. Hvorfor er kampen mot ensomhet ansett som viktigere enn å bekjempe de offentlige utgiftene, som blir høyere for hver dag som går? Spørsmålene jeg lister opp, blir av alle solemerker bestående ubesvart. Ingen tør å være kritiske i saker som vekker følelser for den enkelte. 

Å kunne sette grenser for politikk, er noe samtlige partier på Stortinget må gjøre. De er i ferd med å sette fellesskapets verdier på en stor prøve, som ingen tør å gjøre noe med. Å fjerne ensomhet fra kartet må ikke gå på bekostning av de offentlige utgiftene. Det er det som er den store elefanten i rommet. 

Ole Jakob Warlo

Formann i Oslo Vest FpU

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere