Ole Jakob Warlo

6

Når ble ensomhet en politisk oppgave?

Stortingsflertallets generøse holdning til alt og alle vil ingen ende ta. Når skal de viktige debattene finne sted? Mens fokuset burde vært på kutt i offentlige utgifter, vender heller politikerne nesen andre vei.

Publisert: 26. mar 2019

I går kunne TV 2 vise til at et stortingsflertall med Arbeiderpartiet i spissen fikk gjennom et lovforslag om "forbyggende tiltak mot ensomhet", som en paragraf i Folkehelseloven. En kan begynne å lure å på, om når våre folkevalgte stortingsrepresentanter skal begynne å sette grenser for politikk. I seg selv er det nye lovforslaget uskyldig. Ingen ønsker at andre individer skal føle seg ensomme og glemt. Spørsmålet er om stortingsflertallet bruker de rette virkemidlene, sett ut i fra et økonomisk og et ideologisk perspektiv.

Fra et økonomisk perspektiv: Hvorfor er det viktigere for en kommune med et trangt budsjett og få en ny kommunal oppgave i fanget, når gjelden allerede er skyhøy og de kommunale utgiftene er nødt til å kuttes? Skal satsing på ensomhet gå på bekostning av kutt i eiendomsskatt eller samferdsel? Når de kommunale oppgavene allerede er store og viktige, hvorfor skal rangeringen av ensomhet komme over andre kommunale oppgaver som kan ha en stor innvirkning på innbyggernes lommebok?  

Fra et ideologisk perspektiv: Hvorfor er det en statlig oppgave å bekjempe ensomhet? Bør ikke frie individer kunne søke kontakt med andre individer, uten at kommunen skal bruke skattefinansierte midler på å bekjempe problemet? Kan ikke sykehjem, skoler og barnehager som er kommunens primæroppgaver løse problemet selv, uten statlig innblanding? Man må også kunne sette spørsmålstegn om hvorvidt statlig innblanding vil ha noen effekt på ensomhet.

Til slutt: De statlige utgiftene overgår statens inntekter, sett bort i fra oljepenger. Hvorfor er kampen mot ensomhet ansett som viktigere enn å bekjempe de offentlige utgiftene, som blir høyere for hver dag som går? Spørsmålene jeg lister opp, blir av alle solemerker bestående ubesvart. Ingen tør å være kritiske i saker som vekker følelser for den enkelte. 

Å kunne sette grenser for politikk, er noe samtlige partier på Stortinget må gjøre. De er i ferd med å sette fellesskapets verdier på en stor prøve, som ingen tør å gjøre noe med. Å fjerne ensomhet fra kartet må ikke gå på bekostning av de offentlige utgiftene. Det er det som er den store elefanten i rommet. 

Ole Jakob Warlo

Formann i Oslo Vest FpU

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere