Ingen frifinnelse

«TOTAL FRIFINNELSE» jublet Trump på Twitter, og brukte den samme etterforskningen han har forsøkt å undergrave de to siste årene som sannhetsvitne.

I virkeligheten er det litt mer komplisert. Som også justisministeren presiserte, i en uoppfordret ekstraopplysning han ingenlunde var pliktig til å inkludere i sammendraget sitt: «Mens denne rapporten ikke konkluderer med at presidenten begikk kriminelle handlinger, frifinner den ham heller ikke».

Slaget er nemlig ikke over. Ja, det har knapt ­begynt. Det er for eksempel fremdeles en mulighet for at Trump kan ha brutt loven da han sparket FBI-sjef James Comey. Og i mellomtiden fortsetter Kongressen – som har et langt bredere mandat enn Mueller – sin egen gransking av Trump.

Mens Trumps tilhengere allerede har startet ­feiringen, er det også verdt å minne om følgende forhold: (1) At agenter som forega å representere russiske interesser tilbød Donald Trump Jr. en drittpakke på Hillary Clinton. Til hvilket Trump Jr. ­repliserte: «If it’s what you say I love it.» Og (2) at Trump selv ved to anledninger og for åpen scene oppfordret Russland og WikiLeaks til å hacke motkandidaten.

Dette er dokumenterte, historiske hendelser som ikke forsvinner selv om Mueller har ferdigstilt sitt arbeid. På samme måte som Trumps utenomekte­skapelige eskapader ikke forsvinner fordi han skriver ut en sjekk. Faktisk er det sjekken som er problemet, ettersom den kan være et brudd på loven om valgkampfinansiering.

Ikke desto mindre er Mueller-rapporten en kalddusj til alle dem som har satt sin lit til at jussen og Loven (eller helt vanlige krav til moralsk livsførsel) skulle sette en stopper for Donald Trump. Her er det mange som har forregnet seg. For faktum er at Trump må møtes på politikkens banehalvdel. Det er her og ingen andre steder at det avgjørende slaget vil stå. Alt annet er ønsketenkning.