Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
22

Den gyldne middelvei har stor politisk verdi

En kunnskapsrik politiker som Mimir Kristjansson kjenner sikkert til Aristoteles kloke ord om «aurea mediocritas».

Publisert: 25. mar 2019  /  73 visninger.

 Og til meningen bak ordene. Han kjenner da sikker også til den gode mening bak kristendommens skriftemål. Og til hvor vanskelig det er å leve som man lærer.

I et fornøyelig innlegg her i verdidebatt.no velger MK å skrifte for all verden - i alle fall for dem han talte for på Oslo Symposium. I politikerens skriftemål blir både Matteus, Pave Frans, haugianere, listhaugianere og Johann Tetzel tolket og fortolket, ut fra deres religiøse innspill og utspill. 

Det er lett å være enig med MK at vi trenger kristendommens verdier. Men, når han så fortsetter med å si, at...«Vi trenger dem i kampen mot markedsliberalismen..(…) for å minne oss på at noe er helligere enn kjøp og salg.»….bør det være tillatt med en kommentar.

Selvfølgelig er det noe som er helligere enn kjøp og salg. Men, derfra til å mene at markedsliberalismen i alle sine utgaver er ukristen, er å håpe at verken MK eller andre har tatt høyde for å mene. Selv en politiker uten verdiforankring i religiøs tenkning, må kunne se litt nyansert/ med toleranse på kristendommens politiske historie. Av den vil det fremgå at mange av markedsliberalismens forkjempere kan bære med seg vel så mye nestekjærlighet, humanisme og sosial rettferdighet som mange av sosialistismens fanebærere. Med andre ord: En moderat politikk, enten den defineres som liberalkonservativ eller som sosialistisk kan utmerket godt fungere sammen med, og på de gode kristne verdiers premisser. 

Hvis man leter, vil man finne. Hvis man derimot som politiker kun leter etter egne svar på de meninger man allerede har inntatt om den andre, før man lytter til hva den andre mener, vil man nok fort tape den gylne  middelvei av syne.

En svakhet ved fløypartiene i norsk politikk – enten deres talspersoner er kristne eller ikke – er deres misjonerende kullsviertro på sannheten i deres selvdefinerte virkelighetsbilder. Hadde de lyttet noe mer til Aristoteles oppfordring, og av og til tatt av mot den gylne middelvei, ville kanskje den politiske diskursen bli bedre? Nyanserte meninger, og forståelse for den andres posisjon, er jo aldri å forakte. Men, det fremstår for mange – kanskje litt for fargeløst - å forstå motpartens motiver? Derfor blir det vel slik: At desto sterkere fargene er malt i rødt eller blått, jo klarere trer politikken og personene bak den fram? 

    

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2565 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2234 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1950 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1436 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1421 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1169 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere