Spaltist Joav Melchior

Rabbiner

Tja til kjøtt

Kosher-reglene må forhandles kontinuerlig. Presset fra kjøttindustrien tvinger oss til selvransakelse.

Publisert: 24. mar 2019  /  266 visninger.

Kosher-reglene er blant de mest sentrale påbudene innen jødisk praksis. De knytter seg hovedsakelig til mat med animalsk opprinnelse. Noen prøver å forklare reglene med at kosher-mat er bedre for egen helse. Men det holder ikke vann. Jeg vet fra egen erfaring at du kan leve meget usunt selv om du befinner deg godt innenfor kosher-reglene.


Alt betyr noe

I stedet vil jeg si at kosher-reglene minner oss om at alt vi spiser har betydning. Det vi spiser påvirker ikke bare vår fysiske kropp, men også vårt forhold til Vår Herre og til omverdenen. Å overholde Kosher-reglene bidrar til en religiøs og etisk levemåte.

Ifølge Toraen var det opprinnelig ikke ment for mennesker å spise dyr. «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.» (1. mosebok 1,29). Der er bare etter Noas ark at mennesker fikk lov å spise dyr – «Alt som lever og rører seg, skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.» (1. mosebok 9,3).

Men tillatelsen kom med begrensninger: «Men kjøtt som har liv i seg, det vil si blod, skal dere ikke spise» (1. mosebok 9,3). Senere kommer Toraen med lang rekke regler for behandling av dyr. Reglene tillater å bruke dyr for forskjellige formål som for eksempel pløying av marken, men forbyr unødvendig plage av dyrene. Reglene beskriver eiernes ansvar overfor sine husdyr, som for eksempel hvile på shabbaten «for at oksen og eselet kan få ro» (2. mosebok 23,12).


Raskt rett snitt

Til slutt tillater Toraen å spise dyr, men den kommer med mange begrensninger på hvilke dyr som er tillatt og på hvilken måte de kan slaktes. Slakting skal gjennomføres med en skalpellskarp kniv i en raskt rett snitt over strupen, som ikke slår opp huden eller kjøttet. Årsaken er først og fremst å unngå smerte. Videre gjør regelen at slakteren blir nødt til å se dyret i øynene under slaktingen. Av samme grunn er blant annet jakt strengt ulovlig ifølge jødisk lov.

Å gå i butikken er det stikk motsatte av å se dyret i øynene. Lite minner oss om at vi skal spise det som kort tid i forveien var et lys levende dyr. Slik brytes forbindelsen til Livet, og dyret reduseres til en vare og et industriprodukt, som i sin tur skaper store etiske spørsmål. Spørsmål mange foretrekker å hoppe bukk over.


Alle var veganere

Andre velger å bli veganere eller vegetarianere, og kanskje er dette det mest adekvate svaret på de etiske utfordringene som reises. Mange mener at Toraens tillatelse til å spise dyr kun var et nødvendig og midlertidig unntak for hovedregelen, og menneskeheten nå bør gå tilbake til opprinnelsen der alle mennesker var veganere. I messianske tider vil ikke mennesker spise dyr, hevder enkelte rabbinere.

Selv har jeg – enn så lenge – valgt å spise kjøtt (kosher). Jeg kan allikevel ikke frigjøre meg selv fra konsekvensene av det jeg kjøper og det jeg spiser. Myndighetene har selvfølgelig en plikt til å ta vare på dyrene som er en del av denne industrien og de klimautfordringene denne medfører. Samfunnet trenger mer kunnskap og åpen debatt om kjøttindustrien.


Ikke ajourført

Jødedommen er vanligvis flink til å etablere en ramme og et sett religiøse regler som hjelper oss å handle etisk. Når det kommer til industrielle kjøttproduksjonen, har vi ikke vært flinke til å følge opp og ajourføre kosher-reglene. Om vi alle bør være veganere, redusere kjøttforbruket eller bare stramme inn og tilpasse regelverket rundt produksjonen, gjenstår å debatteres.

Uansett må vi må søke en riktig balanse mellom menneskets ønsker og behov, vårt ansvar for å behandle dyr på en respektfull måte og vår plikt til å ta vare på kloden vår.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
18 dager siden / 2572 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
17 dager siden / 2295 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
13 dager siden / 2236 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
27 dager siden / 2109 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
11 dager siden / 1952 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 1477 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
27 dager siden / 1437 visninger
Sjamanen, prinsessen og premissene
av
Vidar Mæland Bakke
13 dager siden / 1426 visninger
Menn uten make
av
Vårt Land
21 dager siden / 1171 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere