Roald Iversen

12

Barn har rett til frihet fra ateistisk indoktrinering

Publisert: 24. mar 2019


Lørdag 23. mars hadde Vårt Land et helsides intervju med Dagfinn Eckhoff, tidligere leder av Hedningssamfunnet, nå en del av Ateistene. ”Barn har rett til en barndom fri fra religiøs indoktrinering”, postulerer han, og lar det ikke herske tvil om at hvis han hadde hatt maktmidler til det, skulle han sørget for at det ble slik her på berget også, vel vitende om at andre før ham har gjort alvorlige forsøk på å få det til andre steder. Ta Sovjet, Kina, Albania som eksempler.

Retten til å være ateist

Eckhoffs enkle budskap, at retten til å være ateist må få lov til gjelde også i de 12 landene i verden hvor det i dag er dødsstraff for å være det, vil utvilsomt bli støttet av majoriteten av jøder, kristne, muslimer og buddhister. Kristne vil kunne argumentere ut fra en likeverdstanke, basert på ideen om at alle mennesker er skapt i Guds bilde, Eckhoff også, en forestilling han sikkert vil ha seg frabedt å bli inkludert i.

Livssynsåpent samfunn

I motsetning til staten Norge, som satser på å etablere et livssynsåpent samfunn med rom for alle, også for ateister som Eckhoff, vil Eckhoff selv hindre at barn som vokser opp i en jødisk, kristen, muslimsk eller buddhistisk familie, skal lære noe om jødedom, kristendom, islam og buddhisme i disse familiene før de blir store. Når er de store nok? Det kan ikke Eckhoff svare på.

Men for å være på den sikre siden, for å unngå at de lærer noe om dette, må barna i praksis fjernes fra feiringer av hannuka eller jom kippur eller pesah, eller jul eller påske eller pinse, ikke ta del i ramadan eller id al-fitr eller lære noe om den åttedelte veien i buddhismen.

Først når de er store nok, kan barn utsettes for ”disse tingene”, som Eckhoff så treffende beskriver det.

Tro og vitenskap

Istedenfor ”disse tingene” bør norske barn bli kjent med ”alminnelig anerkjent vitenskap”. Hva det er, unngår Eckhoff, ikke overraskende, å si noe om, og det forblir uklart inntil han tar seg bryet med å forklare hvilke vitenskaper han sikter til, hvilke deler av disse vitenskapene han særlig vil legge vekt på, og sier noe om hvorfor disse delene er valgt ut, kort sagt: gjør litt mer ut av sin vitenskapsinteresse.

Hans beskjedne forslag er foreløpig å få trykket opp en barnebok som både er en ”motgift mot de religiøse forestillingene” og ”en søt vaksinasjon” mot alt som smaker av religion. Gift eller vaksine, her kan man velge.

Menneskerettighetene (1948)

Hans ønske om erstatte alt som har med religion å gjøre med Menneskerettighetene (1948), hjelper ham dessverre ikke, for i artikkel 18 står følgende:

”Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer”.

I motsetning til i Eckhoffs private tankeunivers, er det ingen aldersbegrensninger i Menneskerettighetene (1948) på dette punktet.

Personlige valg

Til syvende og sist koker hele intervjuet ned til Eckhoffs sentrale avslutningsreplikk: ”I min virkelighetsforståelse er det ikke plass til noen Gud”.

I andre menneskers virkelighetsforståelse, også blant uttallige betydningsfulle vitenskapsmenn og vitenskapskvinner, er det imidlertid rikelig med plass til gudstro. Kanskje kunne Eckhoff begynne å øve seg på å respektere det. Om man er ateist eller ikke, har ingenting med smartness å gjøre, og her er jeg fristet til å si det rett ut: Det finnes seriøse ateister som anstrenger seg litt mer enn Eckhoff når de skal formulere sitt ateistiske livssyn, og som gjør det atskillig mer elegant enn ham.

En av dem er Andre Comte-Sponville i boka: The Book of Atheist Spirituality. Jeg foreslår at han leser den, så har han noe å strekke seg etter. I samme slengen kan han, hvis han ikke vil være enøyd, lese Keith Wards bok: Why There Almost Certainly Is a God.

Når Eckhoff helt til slutt oppfordrer leserne til å ”bruke seriøs debatt og humor i møte med religion”, velger jeg å møte Eckhoffs ikke-religiøse, ateistiske utbrudd med humor. Som vi sier i Nord – Norge: ”Det e ikkje nåkka som e førr dumt te å flire av”.

Dr. Roald Iversen

 

 

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8350 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6304 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6031 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3362 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2632 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2162 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1970 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1726 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1711 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1564 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere