Muniba Ahmad

1

Muslimhatet truer Norges sikkerhet

Norge bør lede an i kampen mot den økende høyreekstremismen.

Publisert: 22. mar 2019  /  534 visninger.

Forrige fredag ble 50 ­muslimer myrdet av en høyreekstrem terrorist i New Zealand. Blant de drepte var flere barn. Den ­yngste var tre år gamle Muca. ­Angrepet rystet muslimer verden over, men sjokkerte få av oss. Det antimuslimske sentimentet har økt kraftig de siste årene og slike angrep kommer derfor ikke som en overraskelse.

Moské i Quebec

Christ­church-angrepet er ikke det ­første ­antimuslimske terror­angrepet på vestlig jord. I ­januar 2017 ­mistet seks personer ­livet under et ­terrorangrep på en ­moské i ­Quebec. Det dødeligste anti­muslimske terrorangrepet så vi imidlertid her hjemme da ­Breivik i sin forakt for muslimer – og ­«ettergivenheten» overfor disse – drepte 77 nordmenn.

Som et av de første landene til å føle på konsekvensene av høyreekstremistisk tankegods burde Norge i dag ha vært et ­verdensledende eksempel på hvordan man håndterer høyreekstremisme. Det er vi dessverre ikke. Det ­antimuslimske sentimentet i Norge har ikke ­annet enn økt siden 2011. ­Uttallige ­enkelthendelser fra de siste ­årene tjener som eksempler, men offentlige rapporter slår fast det samme.

Økning i hatkriminalitet

PST skrev for eksempel i sin trussel­vurdering for 2019 at enkelte innvadrings- og islamfiendtlige miljøer ville forventes å ta initiativ til økt organisering, inspirert av høyreekstreme organisasjoner i Europa som har vokst de siste årene. I HL-senterets rapport fra 2017 om holdninger til muslimer og jøder mente nesten 40 prosent at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Slående 30 prosent mente at muslimer ønsker å ta over Europa. Oslo-politiets hatkrimrapport fra 2018 viste en klar økning i hatkriminalitet mot muslimer. Hele tre av fire forhold under religiøst motivert hat­kriminalitet var saker knyttet til islam. Politiet antok at det var store mørketall.

Til og med etter at 50 ­uskyldige muslimer ble drept i New ­Zealand lot ikke hetsen ­vente på seg. Etter ­terrorangrepet la statsminister Erna Solberg ut en ­kondolansemelding på ­Facebook. Kommentarfeltet ble fylt med så mye muslimhets at hun ble nødt til å slette ­statusen. Tidligere denne uken uttalte ­kunnskaps- og ­integreringsminister Jan Tore Sanner at han ble fysisk uvel av å lese forhånds­godkjente ­kommentarer under Resett sine artikler om New Zealand-­angrepet. 

Bruker megafonen

Hva er så årsaken til det ­økende muslim­hatet? Umiddelbart t­enker en kanskje at ­holdningene har ­sammenheng med ­såkalte ­islamistiske terrorangrep på ­vestlig jord. Tall fra USA ­viser imidlertid at antimuslimske ­aktiviteter øker i takt med valgkamper. Når folkevalgte bruker megafonen sin til å spre ideen om at muslimer er en trussel mot ­Vesten, skjer det noe med ­holdningene til folk.

Selv om vi ikke har noen ­forskning på dette fra Norge, vet vi godt at enkelte samfunns­aktører her hjemme ser på ­fiendtliggjøring av muslimer som en uheldig bivirkning av å ­vinne stemmer. Dette er ­farlig. Kritikk mot religion er essensielt for ­ethvert demokratisk samfunn, men retorikken som føres fra visse kanter demoniserer ­muslimer som en gruppe. Dette er med på å bygge opp ­under høyreekstreme ­holdninger i Norge.

Og historien har vist at polariserte samfunn ikke tjener noen. De som ønsker å få oss til å tro det er enten naive eller farlige. Terror rammer alltid blindt. Å ta muslimhat på alvor ­handler ­derfor ikke bare om norske ­muslimers sikkerhet, men om vår alles sikkerhet.

Åpner ild

I går hadde ­mamma og pappa en seriøs samtale med lillebror og meg om hva vi skal gjøre hvis vi er i moskeen og en terrorist åpner ild mot oss. Vi snakket også om andre forhåndsregler vi må ta når vi skal samles på steder der det er ­mange ­muslimer. Dette var en vond samtale å ta. Ikke fordi vi er redde, men fordi det ikke er et slikt samfunn vi ønsket at Norge skulle bli. Og jeg tviler sterkt på at det er dette våre ledere ønsker for Norge.

Norge har stått frem som et ­eksempel på en rekke felt i det internasjonale samfunnet. Vi har vært ledende i likestillings­arbeidet og har vært et ­globalt forbilde på hvordan velferds­samfunn bør se ut. Vi har nå ­sjansen til å gå frem som et ­eksempel på hvordan man ­verner om demokratiet: et sted der meningsforskjeller ønskes velkommen, men et sted der ­polarisering ikke har noen plass. For å komme dit må vi begynne med å ta det økende muslimhatet på alvor. Til dette trenger vi en handlingsplan mot muslimhat.

Første gang publisert på 
antirasistisk.no. Gjengitt med tillatelse.

Muniba Ahmad

Skribent

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8350 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6304 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6031 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3362 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2632 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2162 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1970 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1726 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1711 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1564 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere