John Peder Egenæs

3

Krav til næringslivet

For å bekjempe moderne slaveri må Norge gå foran med den beste loven. Næringsliv og myndigheter må bidra.

Publisert: 22. mar 2019

Næringslivet må ta s­tørre ­ansvar i arbeidet mot ­moderne slaveri, ­skriver næringsministeren og ­barne- og familieministeren i Vårt Land 18. mars. Amnesty ­International er selvsagt enig, og er glade for at ­regjeringen vil utrede en lov.

Koboltindustrien

Vi husker at fredsprisvinner Denis Mukwege ­rettet ­verdens søkelys mot arbeids­forholdene i koboltindustrien i ­Kongo da han mottok Nobels fredspris i ­desember. Mer enn femti prosent av verdens kobolt finnes i Kongo, og ­kobolt er en nødvendig ingrediens i litiumbatterier som brukes i mobilene, PC-ene og elbilene våre.

Barn så unge som syv år arbeider ved gruvene. Og fjortenåringer ­jobber nede i selve gruvene opptil 24 timer i strekk for 1–2 dollar dagen. Både voksne og barn som arbeider med å utvinne kobolt, risikerer å få alvorlige helseskader på grunn av koboltstøvet de puster inn, og for å bli utsatt for alvorlige ulykker, og endog for å dø i koboltgruvene.

Gjennom mobiltelefoner, PC-er og elbiler angår disse menneskerettsbruddene oss alle direkte. Derfor ­deltar Amnesty Internationals general­sekretær denne uken på Nordic EV Summit, verdens ­største konferanse for elbilbransjen, hvor vi får ­anledning til å snakke til elbil­produsenter fra hele verden om ­problematikken. Vi merker stor ­interesse, og flere ­produsenter har tatt grep for å bedre forholdene i sine leverandørkjeder. Det er altså mulig!

Utreder en lov

Faren er imidlertid at det bare er de beste i klassen som tar tak. Det er derfor vi trenger at ­stater setter tydelige krav til ­næringslivet, som næringsministeren og barne- og familieministeren tar til orde for i sitt innlegg. Derfor er Amnesty glade for at regjeringen nå utreder en lov som skal bekjempe moderne slaveri. ­Dette – å gå fra frivillighet til ­bindende lov – har vi og mange andre etterspurt lenge. Det vil redusere risiko for menneske­rettighetsbrudd. Det vil også føre til ­likere konkurransevilkår blant ­bedrifter.

Som Ropstad og Røe Isaksen ­skriver, er ikke Norge først ute med slike reguleringer. I tillegg til ­Australia og Storbritannia, har også Frankrike innført det vi kan kalle en menneske­rettighetslov for næringslivet. Den franske loven kom to år etter den ­britiske, og Norge vil også ha mye å lære av denne loven. Den krever at ­selskaper over en viss ­størrelse ikke bare må kartlegge ­risiko for menneske­rettighetsbrudd, men også vise at de har innført tiltak for å ­hindre at det skjer, og ha systemer for ­oppreisning til eventuelle ofre. Denne metoden kjenner mange selskaper ­allerede fra FNs veiledende prinsipper og fra OECDs retningslinjer.

Hele bredden

I lys av lov­utviklingen internasjonalt bør ­regjeringen i ­arbeidet med den nye ­norske loven se på hele bredden av denne typen lover i flere land. Vi ­håper ­regjeringen setter ned et eget offentlig utvalg med sivilsamfunns­-
representasjon. Det vil bidra til at Norge kan gå fra å være ­etternøler til å få en pionerrolle: ­Målet må 
være at Norge får den mest ­effektive loven mot moderne slaveri, 
menneske­rettighetsbrudd og miljø­ødeleggelse.

John Peder Egenæs

Generalsekretær i Amnesty 
International i Norge

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere